12.02.2013 Views

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

1650 Rømmell, Rømel, 1661 Rømmel, 1665 Rømeld, 1669 Rømold,<br />

1723 Romald, 1763 Rømold, 1801 Romold. O Rygh antar at navnet<br />

skriver sig fra sammensetningen raud mold d. e. rød muld, altså av<br />

fargen på en framtredende jordart på gården. Det er sannsynlig at<br />

navnet stammer fra oldtiden eller ihvertfall fra tidlig middelalder; det<br />

er overført på gården som lokalitetsbetegning på dele av eldre gård.<br />

Gnr. 70, Kleive: 1520 Kleive, 1596, 1603, 1610 Kleffue, 1611,<br />

1657 Kløffue og Kleffue, 1633, 1645, 1646, 1650, 1665, 1669, 1723,<br />

1763, 1801 Kleve. Navnet skriver sig fra ordet (oldn.) kleif, d. e.<br />

bratt sti eller vei, høi bakke over fjellgrunn. Navnet uttales i bygden<br />

Kleiv-ve, jfr. O. Rygh. Det er av forhist. ophav.<br />

Gnr. 71 Skalle sees første gang nevnt i skt.mnt. 1596 som Skalle,<br />

1603 likeså (en form ,,Skade“ angitt i mnt. 1611 beror antakelig<br />

på feilskrift). 1623, 1646, 1650, 1669 Schalle, 1645 Skalde, 1657,<br />

1661, 1723, 1763, 1801 Schalde, av oldn. skalle, d. e. (når det er tale<br />

om lokalitet på land) naken lyngbakke, stenet rygg i marken, sv. dial.<br />

høg bergudde, også hodeskalle. Her er betydningen naken bakke<br />

eller stenet rygg, eller haug den rimeligste forklaring, jfr. også O. Rygh.<br />

Gnr. 72 Løkken med Lunglien: Her er tale om to gårdsnavn,<br />

idet Langlien som antakelig er en rest av en eldre utgått gård er slått<br />

sammen med Løkken, utt. lykkjå. Dette navn skrives i 1623 løekinn,<br />

1632 (Rygh) Løckeen, 1633 Løckrenn, 1646, 1650, 1661, 1665, 1669<br />

Løchen, 1650 Lochrenn, 1723 Løchren, 1801 Lykken, antakelig av<br />

g.norsk lykja d. e. innhengning, innhegnet jordstykke. Navnet<br />

antas knyttet til gården i middelalderen, helst i senere del og er<br />

overført fra lokalitet under eldre gård ved deling.<br />

Gnr. 73 Bratset med Langlien: Om Langlien se foran og nedenfor.<br />

Bratset skrives i 1611, 1657 Braset (ledingsjordboken og kvegskattmnt.)<br />

1623, 1633 bragszet, 1646 bradset, 1650 Bradtzet, Bradset,<br />

1661 Bradszet, 1665 Bradset, 1669 Brasett, 1723 Bradset, 1763 Braset,<br />

1801 Braseth av oldn. brattasetr, d. e. det bratte busted, hyppig forekommende<br />

fra oldtid og tidl. middelald.<br />

Gnr. 74 Lien nedre med Langlien. Om Langlien se foran. Lien<br />

nedre benevnes nu Nerlien eller Nerli. Navnet på gnr. 74 er i 1623<br />

Bøgdelen eller lin, lien, 1633, 1646, 1650, 1665, 1669 Bøgdelien, 1650<br />

Bødelien, 1657 bare Lien og Bøgdelie, 1661 Bøgdelj, 1669, 1623 Lien,<br />

1763 Bøijgdelie, 1801 Bøygdelien. Tilsvarende skrivemåte er det på<br />

Langelien som skrives Langlj, Langlie,<br />

29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!