Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

gen til å utvide sig, og det kommer nye rydninger til Jordens brukere
blir litt etter litt og serlig fra 2. halvdel av 17 h. tallet også
jordens eiere; de kan selge og dele sin jord til jordløse, men sålenge
det fullstendige sameige rår i innmark går det enda smått med rydning
av nye tun eller utflytting fra de gamle. Kornjorden rundt det
var verdifull, ja den var hellig; det syntes ugjørlig å sette bu uten
gammel åkerjord. Det var en forestilling som var nedarvet fra de
tidligste tider, og er stadfestet i sagaenes frasagn om at landnamsmennene
på Island tok med sig mulljord fra sine gamle åkrer på
gården hjemme i Norge, som de forlot for derved å vigsle jorden på
den nye bustad over havet.
Først gjennem innføring av tvungen utskifting av sameige -
serlig i åkrer og innmark - og gjennem utskiftingsstellets forbedring
fra loven av 1821 gjennem loven av 1857 til loven av 1882 blir tilhøva
lagt tilrette for en spredning og utviding av bygden. Det blir
framleis motstand mot å flytte ut av gamletunet og serlig mot å forlate
den gamle åkerjorden, og de som blir tvunget til det, regner sig
selv og blir regnet som uheppne. Det viste sig imidlertid at det gikk,
og gikk meget bedre enn ventet. Det viste sig at det å få sin jord
samlet for sig med eget tun sentralt i driftsjorda var en like stor foremon,
ja mye større enn å ha del i gammeltunet og de spredte gamle
åkrer. Samstundes var kunsten å grøfte opfunnet, og bonden hadde
lært at med grøfting og gjødsling kunde ny kornjord skapes. Ikke
minst de såkallte husmenn - plassbrukerklassen, har gitt eksempler
på at jorden utenfor gamletunet og gamleåkrene kunde bære avlinger
når den blev rett skjøttet.
Etterhvert som innmarkutskiftningene skrider fram rundt fjorden,
lysner det i skogen og vides rydningene ut; fram på 18 h. tallet tar
Boløybygda til å bli sammenhengende, ihvertfall grendevis; det ytterste
utkantbruk på den ene gard får sin dyrkingsjord mot det ytterste
bruk av nabogården, og tunene blir jevnt fordelt langs fjorden eller i
dalen.
Vi kan derfor trygt si at intet har bidradd så effektivt til skipinga
av bygden vår som sjøleigarrettens atterreising i samband med
utskiftningsverket.
53