Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Opdøl, gård no. 60.
Ved Hjelset inntrer det et betydelig skifte i landskapet. Fjellfoten
viker sterkt tilbake og østover fører et bredt daldrag inn i et vidstrakt
parti av skogåser av ringe høyde. Det er Opdølelvens dal som har
sitt utspring i Silsetvatn i Øre, Nordmøre, og som fra vest fører n.ø.
over et bredt skar forbi Stangarvatnet til gården Furset i Øre. Fannefjorden
danner en betydelig bukt omkring Opdølelvas utløp; på østre
side av denne bukt og elva ligger Opdøl gård. Den grenser i vest til
Hjelset, i nord til Gujord og Berg i Øverbygda samt delvis til Roaldset
og Eidseter, og i øst til gården Skjedsvik.
Det er sannsynlig at Opdøl i tidligere tider også har omfattet
Skjedsvik. Vi kan imidlertid ikke finne noe som direkte beviser det i
våre kilder. Men både gårdens navn, beliggenhet og særlig dens store
herlighetsomfang og godhet tilsier at den hører blant de 9 a 10 gårder
som var først opptatt i Bolsøyområdet. At den med andre ord er en
opprinnelig odelsgård og hauldgård, og at dens jordinnehav derfor må
ha omfattet så meget at dens landskyld på 15 h. tallet må ha vært ca.
5 voger fiskeleie. Om gårdens navn må vi henvise til dette binds innledning
s. 27. Det er sammensatt med ordet døl, dyk og betyr en
senkning i terrenget, i stranden. Det kan svare bra til. Sikkert må
vi imidlertid gå ut fra at Opdøl er opptatt som gård i den første jordbrukstid
i vårt land og altså i tidlig forhistorisk tid. Utvilsomt i den
såkalte bronsealder, og muligens alt i senere del av steinalderen. Gården
bærer slik den ligger i landskapet og i forhold til de øvrige forhistoriske
gårdene i ottingen, alle preg av å ha hørt til de beste og
særlig kvalifiserte bolstadir.
Fra gårdens oldtidshistorie savnes alle kilder. Med hensyn til
jordfunne saker henvises til konservator Petersens redegjøring i innledningen
til boken. Det første vi hører om gården er i erkebiskop Aslak
Bolts jordbok over erkestolens gårder og gårdparter fra ca. 1440. Her
heter det at erkestolen eier eller har en landskyldinntekt av Vpdølo for
VII auraboll årlig, samt at det til denne gård eller part ligger ,,fiskehyld”,
hvilket vel vil si at det ligger lakseverpe eller laksefiskeri i eller
ved Opdølelva til gården som altså allerede da var ansett som en herlighet.
Når det heter at erkestolen eide sju auraboll i gården var dette