Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

1 daier 1 orf 6 skill. l vog. Landskyld til (Vedøe Prestebord) og
Bolsø kirke kt. 1,30 årlig. Skjøte fra Veø kirke til enke Karen Olsdatter
Kanestrøm dat. 18 tgl. 24/10 1873. Bruket er nu blitt odelsgods.
Fra Karen Olsdatter til sønn Ole O. Kanestrøm 7/8 1899. Fra Ole
O. Kanestrøm til Otto O. Kanestrøm 28/8 1920.
Turhus, gnr. 20 hnr. 2 matr.nr. 102 løbenr. 200, skyld mark 1.48
2 ort 18 skill. Skjøte fra Vågstranden kirke til Ole Olsen Torhus 5/6
1872. Fra Ole Olsen Torhus til Andreas Toresen Årø 2/10 1900.
Landskyld til ds. kr. 1,30 årlig.
Turhus Vika (fra bnr. 2) gnr. 20 bnr. 3 skyld mark 0,01. Skjøte
fra Andreas T. Torhus’s enke Josefine til Birger Fiksdal 2/11 1929.
Turhus, Kårstad (fra bnr. 2) gnr. 20 bnr. 4 skyld mark 0.01.
Fra Andreas T. Torhus’s enke Josefine til Kåre Sekkesæther tgl. 1/4 1927.
Turhus, Tryvang (fra bnr. 2) gnr. 20 bnr. 5 skyld mark 0,01.
Fra Andreas T. Torhus’s enke Josefine til Marit Hansen 2/11 1929.
I matrikulutgaven av 1907 er opført: G.no. 20 br.no. 1 Turhus, skyld
mark 3,92, eier Ole Olsen. Br.no. 2 Turhus skyld m. 1,51 eier Andreas
Toresen Årø.
Som det sees av opregningen av brukene på Bolsøya er bygden
også der vokset sterkt i sisste menneskealder. En hel del av de nyeste
bruksnummer er hyttetomter eller sommervillaer tilhørende folk
fra fastlandet - serlig Molde. Bygden på Bolsøya og selve øya er
meget vakker, lun og frodig med en typisk fjordnatur, mange smale
sund og valer. Serlig er Dragvågen utpreget som den skjærer dypt
inn i øya fra vest, og som på et knapt steinkast nær når sammen
med Storfjorden. Ved Dragvågen begynner den lange Forøy
som egentlig er en ganske smal tange på det bredeste - i det
østlige parti - neppe meget over 300 m. og smalnende vestover
Klaveråsen til selve Tangann, hvor bredden gjennemgående bare er
50-20 m. til den spisser helt ut i skillet mellem Storfjorden og Midtfjorden.
Fra ytterste spiss på Tangann og til innerste spiss på Bolsøyneset
er Bolsøya temmelig nær 11 km. lang. øyas vakreste parti
er selve Bolsøygården med det gamle kirkested, hvor gravstedet ennu
ligger igjen med sitt gjerde, sine kors og monumenter. Riktignok
overgrodd og forfallent, men allikevel med en høgtidstemning som
forfedrenes helligdomme og sisste kvilesteder alltid fører med seg.
Bygdefolkets sans for å gjenreise disse helligdomme på bygdens gamle
alterplass er nu sterkt våken. Det er samlet en betydelig kapital
til formålet. Den tid er kanskje ikke så fjern da kirken atter vil lyse
utover fjord og bygd fra kirkebakken ved ,,Trollpilen“.
Før vi forlater selve Bolsøy som vi mener oss berettiget til å