Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

657
slede. Dagen gikk nok med til en slik tur med lass, og kanskje vel
så det. Det var tungt å få til gårds det folket skulde ha, og tungt å
få fra gården det som skulde omsettes, ved, never og bark, trekol,
smør og kjøtt. Uårene var også jevne på 17 h. tallet. Særlig var det
en låk uårbolk i tiden 1739 til 1743, med feilslagen kornavling og
store snømasser om vinteren. Biskop Pontoppidan uttaler om vær og
klima i 1739: ,, - - Det syntes som om solens varme var aftaget.
Sæden vilde ikke spire og når den kom op vilde den ikke give modent
korn - - “. Presten Hans Strøm sier i sin Søndmøres Beskrivelse:
,, - - Den uorden som på hin tid herskede i luften er endnu
ved Søkysten i friskt Minde og bestod deri at kulden ved Foraaret tiltog
naar den ellers pleier at aflade - - ". Det dårlige værlag medførte
også øket dødelighet. Det var ved denne tid mange markagårder
som ble forlatt og siden liggende øde.
Det er nesten noe sårt å støte på et tomt nummer i jordbøkene.
Det er som om livet her har trukket seg tilbake. Akkurat den samme
kjensle har en når en i skogen eller i fjellet står ved gamle overgrodde
rester av våningshus og fehus, nedgrodde åkrer og skogfylte
atleger. Det er et tilbaketog for kulturen som her har skjedd. -
Naturen har overmannet mennesket. -
Amundsgården, gård no. 76.
Gården følger etter og østenfor gården Nerlia (matrikulens Lien
nedre) og hette inntil 18 h. tallet Vedelven eller Wedelffuen i eldre
tid. Dette navnet kommer av at gården lå ved Istadelven, og i
bygdemålet var nok navnet ,,Lien atmed elva”. Den har etterhånden
fått tun-navnet Amundsgården vel fordi det bodde en av de mange
Amunder der, som vi senere får høre om. Grensene er i vest Lien
nedre og Lien øvre, i nord soknegrensa mot Øre, i øst Istad, og i syd
Osengårdenes utmark. Amundsgården er en forholdsvis ung eller ny
gård, opptatt enten på slutten av 15 h. tallet eller på de første 16 h.
tall. Vi finner gården nevnt første gang som selvstendig bruk slik vi
sikkert kan se at det er Amundsgården det er tale om i krøttertallet
av 1657 med Olle Amundsen Lien ved Elfuen som bruker med 2 hester
13 kjyr, 10 geit og 12 sauer. Denne forholdsvis store besetning tyder
på at det nu er mange år siden den første mannen satte seg ned her.