Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

397
nemlig Olluff Lønset. Han hører blandt de “- Leiglenndinger, som
icke haffuer så meget Jndkompst att thendt fierde partt kandt beløpe
sig 1 daler. --" Men han er selveier av 6½ pund d. e. vel to voger
jordegods. Dessuten oppføres han i samme manntall med en flombsaug
og har oppgitt til futen en årskur av 40 thyllter kiøbmandtzbordt
og 7 thyllter vdskott. Dette tyder alt på at gården ennu er hel med
bare en bruker. Hvem som eier den vet vi ikke direkte. Men det er
sannsynlig at Olluff Lønset eier storparten av gården selv. Det er intet
til hinder for at han likevel kalles til leilending i manntallet. Embedsmennene
anså det bare slik at han bøkslet av seg selv. Eiere og
leilendinger (opsittere) på gården er i de mermeste ca. 100 år følgende:
1603, Olluff på Løenszet, som eier odelsgods til en årlig landskyld av
2 voger fiskeleie. Han oppføres også som leilending, og det er mulig
at det er en part i Lønset han eier, at han m. a. o. er odelsmann på
den gård han bruker.*) Den annen oppsitter er Niels Løenszett. De
har hver sin tjenestegutt og sitt sagbruk. Olluff og Niels Lønset gjenfinnes
framover helt til 1633, og er det år oppført som odelsmenn.
Olluff med over tre voger og Niels med to. Dette synes å være hovedpartene
av Lønsetgården som de altså eier.
Samme år er det oppført to husmenn under gården: Dauid Lønszet
og Iffuer Lønszet. Det er fremdeles to sager og en liiden beckequærn.
Det er mulig at Olluff Lønset allerede før 1633 er død. Navnet
skrives nemlig det år Allf, som kan være en forvanskning av Olluff,
men da vi finner samme navnet også i kopskattmanntallet 1645 skrevet
Allf, som har hustru og en sønn og datter, er det sannsynlig at det nu
er en ny mann. Trund Lønset er også ny. Han har hustru, dreng og
thienistepige. Niels sees ikke i dette manntall. Derimot nevnes Niels
Lønsets saug i 1646. Sagskatten er nu 10 riksdaler, og det betyr at
bygdesagene og gårdsagene går i forfall. Dauid Lønset er nu bruker
av halvgård som de to øvrige oppsittere. Det er altså tre bruk i gården
nu. I matriltulen av 1650 sees det sikkert at Allf og Niels hver eier
sin part av gården som odelsgods med 1 vog 18 merker. Thrunds
part, med samme skyld, eies av Simen Sylte. Det heter nu at det er
,,gandsche ringe tømmer och brug” til Allf Lønsets saug, og skatten
er derfor nedsatt til 7 riksdaler.
*) I et skinnbrev utstedt og tinglest på Vardal ting på Toten 24. mai 1604,
overdrar en E(inar) Loenszett 1 hud og 2 skinn i Doglo (Doblaug) i Furnes, Vang på
Hedemark til sin sønn. Dette vil si at denne Lønsetmannen har eid en hovedpart i
nevnte storgård, hvor landskylden (matrikulskylden) som vanlig på Oplandene var
uttrykt i huder og skinn. Om dette Loenszettnavn skriver seg fra Fanne otting går
ikke fram.