Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Foruten de private gårdbyter mellem Kleivegårder og Øregårder
vil altså også herredsgrensa (prestegjelds- skrivardømegrensa) bli fastlagt
ved den avgjerd som utskiftningsretten kommer til å ta.
Gårdene i Osen.
Fannefjorden ender med Osen eller fjordens innerste poll som
ved et trangt sund står i forbindelse med hovedfjorden. Fra Osen fører
et lavt dalføre videre østover, i vestre del med Oselva som går ut fra
det østenfor liggende ca. 5 km. lange Osvatnet. Hele området rundt
Osenvågen, Oselva, Osvatnet og det bygdelag som ligger her benevnes
dels Osen ,,inni Osen” dels Osmarka eller ,,Markan’, dette siste særlig
for de østligste deler. Osengrenna er skilt fra foran beskrevne Kleive
Øverbygd eller Istadbygda ved de lange flate myr- og skogutmarkstrekninger
i bunnen av den flate dalen som fra Kleive Kirkebygd
skjærer østover mot Fosterlågvatnet i Øre. Fra Ness i Kleive går det
bygdevei langs hele Oltervågen og siden langs Osens nordside til
Osenbygda, og denne vei forener seg med riksvegen som fra veiskillet
ved Steinløs grener seg ut til Nesset, over Gussiås bru (herredsgrensen).
Ved gården Mithaug tar bygdeveien av over Øren bru til bygden på
Fannefjordens sørside og videre til Veøy (ruten Molde, Sølsnes, Åfarnes).
Den fremtidige hovedveg skal ber gå rundt Oltervågen over
Holsbø, Ytterhaug, Osen, og er åpnet som bygdeveg. Osenbygden har
en eiendommelig vakker nærmest østlandspreget natur med lange åser
som de nærmeste omgivelser og fjernere snefjell i bakgrunnen. Det
store Osvatnet særmerker naturen hvor furuskogen er dominerende.
De egentlige Osengårder er fra øst Asplund, Asphol, Nordhaug,
(tidligere navn Inderhaug), Midthaug, Ytterhaug, Øren, Sotåen og Sotnakken.
Til samme grendelag høres også Holsbøen og Bordalen (nu
nedlagt). Det er de vide skogstrekninger, furuskog, som preger alle
disse gårder.