Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Forord.
Denne del av Bolsøyboka skulde utkomme i umiddelbar tilslutning
til første del (1938). I 1940 var trykkingen nådd til gården
Bolsø. Ved Moldes brann brente manuskriptet sammen med en del
av arkivtilfanget. Det ble supplert igjen, nytt manuskript utarbeid i
1941/42 og deponert i Bolsøy Sparebanks hvelv. Dette ble beslaglagt
av tyskerne og gjenmurt. Der lå manuskriptet til våren 1944, da det
ble løslatt.
I mellemtiden var boktrykker Mindor Bolsø tatt til fange av
tyskerne høsten 1942, såvidt jeg vet for illegalt arbeid, og holdt feng
slet først på Vollan og Falstad, siden på Grini til frigjøringa. Han
gjenopptok da trykkingen, og har tross papirvansker, et overordentlig
arbeidspress og liten hjelp i trykkeriet, holdt det gående seigt og jevnt
inntil dette store verket altså nå er ferdig.
Jeg benytter anledningen til på vegne av Bolsøyboknemnda, leserne
og forfatteren å uttrykke vår varmeste takk og anerkjenning til
boktrykker Mindor Bolsø, som ved sin utholdenhet og energi har gjort
verket teknisk mulig. Gjennem sin patriotiske innsats i Norges krig
og for denne boken trer han inn i en værdig plass i Bolsøybygdas
historie, som han også ved sin ætt tilhører.
Det ble utvalgt en rekke medarbeidere til denne del. Dødsfall
og andre årsaker har ført til at jeg har måttet overta det hele, unntatt
gårdene nr. 55 Gujord til og med nr. 59 Eidseter, som er
utarbeidet av avdøde løytnant Edv. Lie. Dette frafall må meget beklages
og har ført til tap for boken, særlig derved at medarbeiderne
for de forskjellige bygdelag forutsattes å være godt stad- og personkjent,
hva jeg ikke ihvertfall i samme grad kan si om meg selv, trass
i at jeg har budd i Bolsøy i 40 år.
* *
I en bygdebok som omfatter bygdas bebyggelseshistorie vil det
som regel bli trangt om plassen for hver enkelt gårds historie og beskrivelse.
Enda, værre blir det når det gjelder den enkelte bustad.
Det kan ikke bli annet enn et grissent skjelett en kan ta med, en
plasering av den enkelte gård innenfor det hele samfund av gårder,
som tilsammen utgjør bygda, nærmest skjematisk, visende hoveddrage-