Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

38
møg i denne forbindelse et ganske uvisst. Navnet antas å være en
middelalderskiping, muligens senere.
Gnr. 96 Myren: 1623 Myrenn, 1646 Myren, 1650, 1657, 1661,
1669, 1723 Myren, 1763, 1801 Myhren. Navnet er senere skiping og
oprindelig stednavn under eldre gård, neppe eldre enn 16 h. tallet.
Gnr. 97 Kortgården. Navnets tidligere form var Kortsseter, 1646
Kortsætter og Kortzætter, 1650 Kortsæt eller Sætter, 1657 Korchgaard,
1661 Kortszedter, 1665 Kortseter, 1669 Kortsætter, 1723 Kortgård,
1763, 1801 Kortgården. Navnet såvel som gården er opstått i senere
tid, antakelig omkring 1600 og oprindelseu må være mannsnavnet
Kort. Det er å merke at dette navn da ikke var ualmindelig i Bolsøy,
jfr. Kort Gullsmed i Molde Ladeplatz, som var eiendomsbesitter på
forskjellige steder i Fanne otting.
Gnr. 98 Risan: 1657 Risen, 1665 Risemyren, 1669 Rise. 1723
Risen, 1763 Riisen, 1801 Rjsen. Navnet ordet ris kan komme både
av betydningen ris - d. e. skogris, snar, og ris - verbum å risa,
stige, heve sig, steilt. Det naturlige her synes å være det siste, idet
man også har et ord risen i samme betydning. Det skulde da tyde
på et bratt landskap, hvilket synes å stemme med terrenget, Også
dette navn på gården er et lokalitetsnavn fra senere tid og gitt fra
eldre gård,
Gnr. 99 Mauset: 1596 Mojsett, 1623 moiszett og mouszett, 1633
likeså og Moitsetter og mioszet, 1645 moiset, 1646 Møyszett og Møyset,
1650 Møysett og Møyset, 1657 Myrset, 1661 Møyszet, 1665 Moyieset,
1669 Møyset, eller Møysett, 1723 likeså, 1763 Mojset, 1801 Mauseth.
Det er uvisst om første navneledd oprindelig er møy, moy, may,
eller tilsvarende ord sammensatt med i, eller om dette navneledd er
ordet mau. Ihvertfall har det ikke vært mulig av sproghistoriske ordbøker
å finne et slikt ord. Man kan også tenke på ordet mø i formen
møy, d. e. ugift kvinne hvis navnet kan antas sammensatt med
dette, kunde det tyde på at gården har vært optatt av en kvinne eller
bebodd av en kvinne i eldre tid. Antakelsen er imidlertid usikker.
Navnet finnes flere steder bl. a. i Furnes, Surnadal og i sammensetninger
med mau eller maur flere andre steder. O. Rygh slår på enten
et elvenavn eller ordet maur (innsekt) plantenavnet madra, m. fl.
Men denne tydning synes å være like meget gjetning som den her
forsøkte. Navnet skriver sig muligens fra middelalderen. Etter gårdens
landskyld i 1669 kan det være en oldtidsgård fra forhistorisk tid.