Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Nakken, gård no. 95.
771
Gården ligger på Fannefjordens sørside, og grenser i aust til
Ulleland, i sør til grensa mot Veøy, i vest til gården Myren i Bolsøy
og i nord til Fannefjorden. Den ligger på en framtredende nakk med
tunet oppe på nakkens topp-parti og innbøen nedover mot fjorden.
Utmarksområdet strekker seg oppover og bakover lia, ned i Røadalen
og i fjellet på dalens sørside. Fra tunet er det en dominerende utsikt
over hele Fannefjorden med Fannestranda, Kleivebygda og Osen.
Om navnet se kapitel 28 side 37 foran. Den først forekommende
form ,,møgenach” i skattemanntallet av 1611 er temmelig sikkert det
eldste navn på bruket som bustad. Navnet ,,Nakken“ knytter seg opphavelig
til selve det framtredende skap i landskapet, den utpregede
nakk, som naturligvis var betegnet som sådan også før stedet ble busatt.
Jeg kan da forklare meg sernemnet ,,Møgenach“ på det første
gårds- eller plassbruket der oppe i toppen av nakken på den måten at
her har det før stedet ble ryddet til jordbruk, og mens det lå i ut.
marken og havnegangen har vært et feleger, et nattestøe for lauskrøtter
som sau, hest og tørrkrøtter som lå ute om natta. Derfor har det
etterhånden samlet seg møkk, og i gjeterspråket har stedet vært kalt
,,Møkjanakkjinnj”. Navnet skjemmer ingen. Og i alle høve er den
slags ille låtende navn ikke ukjent hverken i sagaen eller senere tid
når det gjelder buplasser o. l. Soleis ,,Skjetlia“, ,,Lortkulpen”, ,,Dritskjæret”,
oln. ,,Dritaskjer”.
Navnet ,,Møgenach“ blir i alle høve snart vekk. Det forekommer
bare en eneste gang i denne form. Det gjenfinnes i ledingsmanntallet
av 1619, men skrives her ,,Meggenach“, se nærmere nedenfor. Jeg
antar derfor at Ryghs tydning ,,Monckenakken“ av ord munk ikke
kan grunngis.
Gården forekommer ikke i skriftlig kilde oss tilgjengelig før i
nevnte skattemanntall av 1611. Her er det oppført et bruk under
øddegårdtsmenn och huusmennd med Thrond møgenach som oppsitter
med en skatt av ½ daler. Dette er uten tvil stedets første beboer og
sjølve bureiseren. I det etterflg. manntall for 1614 nevnes han under
rubrikken for husmenn, framleis med ½ dlr. i skatt, men her
heter han Trunnd nackenn. I 1617 derimot er han som Trund i nachen