Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

513
Det vil si at de tre menn forlangte disse tre gamle dokumenter tinglyst,
og samtidig beviste de for retten at de som de møtte for var
odelsarvinger eller ihvertfall etlinger etter de personer hvem de gamle
dokumenter gjaldt. Følgen av dette skritt var og er at brevene ble
avskrevet i tingboken. Det var selvfølgelig arvebrevet av 1480, kjøpebrevet
av 1504 og arvetingsvidnet på Grip av 1513 det her var tale
om. Den utskrift som foreligger som dokument nr. 4, avtrykt ovenfor,
inneholder bare Gripbrevet av 1504, foruten laugrettets vitnemål om
selve tinglesningsakten. Herunder var - som alltid ved datidens ting
- også foged i Romsdal (Ko. Ma.) Iffuer Andersøn tilstede. Dette er
den kjente Gjermanesfut; sorenskriver Niels Michelsøn er den ,,skriffuer”
som bodde på Opdøl. Som det går fram av dokument 4 er det
her de samme Arne Jonson og Trond Jonson (med tidens skrivemåte
for navnene) som forekommer i alle de øvrige tre Nesjediplomer. Når
brevene nu framlegges i retten og tingleses er altså hensikten den å
fastslå at de som nu påberoper seg brevene som bevis for arv eller
odel eller begge deler er Magnhild (eller Åsa) Trondsdtr.‘s etlinger i
odelsbetingende følge. Som hørende til ætten finner vi her Mogens
Knudsøn Steinså (Veøy) og hans søsken, Olluff Peersen Nørnesje og
søsken, samt Maretta og Erik Larsen (Lauridtzon) Landre (Rødven),
idet Maritte Larsdatter Landre er gift med Knud Bjørnsøn Sørnesje.
Dette skjer i 1640, et hundre og syvogtyve år etter at det siste
arvebrev var utstedt på Grip. Det ligger derfor tre eller flere ættledd
mellom dem som nu opptrer i 1640 og de personer som nevnes i 1513.
Det er mulig at alle disse mellomliggende ledd kan opplyses gjennem
manntall og skiftebrev. Men de må søkes under Veøy, og ligger derfor
utenfor Bolsøybokas arkivgrunnlag. Det blir derfor meget vanskelig
her å vise ættesammenhengen tilbake til Magnhild Trondsdatter.
I sølvskattmanntallet for 1520 sees bare en oppsitter på Nesje.
Det betyr ikke at det er bare en, men at bare denne ene deltok i
sølvskatten. Han heter Erich på Nessze. I et pergamentbrev utstedt
av soknepresten i Aukra, Peder Andersøn, bekrefter Lasse Erichsen i
Ulla, Anders Erichsen i Vaxviig, Jon Erichsen i Ulla, Inga Erichsen
på Blindheim og Gunhild Erichsdtr. i Løffsund at de har solgt sin
odelsjord i Sørnesje til sin bror Tore Erichsen, ialt 2 voger fiskeleie
for 25 rixdaler. Disse søsken må antakelig utlede sin odel fra den
Erich i Nesze som forekom i skattemanntallet av 1520. Dette viser at
tretten år etter at kjøpebrevet mellom Magnhild og Åsa Trondsdøtre
og Jon Arnesøn var opprettet, var ihvertfall over halvparten av Sørnesje
gått ut av Jon Arnesons eie med 2 voger fiskeleje. Hvorledes