Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

742
Bordal, gård no. 93.
Dette gårdsnummer ligger på sydsiden av selve Osenvågen vel
1 km. vestenfor Sotaaen og grenser i øst til denne gård. I syd støter
den til herredsgrensen mot Veøy, i vest til gården Ulleland og i nord
til Osenvågen i dennes ytre del ved sundet ut mot Fannefjorden. Det
er etter kildene tvilsomt om Bordal noen gang har vært busett og
drevet som gård i egenskap av jordbruk, Som særskilt eiendom nevnes
Bordalen eller Baardalen i Holsbødommen av 1605, (se under Holsbø)
idet futen Jacob Pedersen ved dommen krever og blir tilkjent
eiendomsretten til Bordal elv, skaug og saugleye. Futen hadde erhvervet
dette jordgods fra Niels Bille til Rafenholt, og det ser ut til at
futens datter, Inger Jacobsdatter, senere gift med Vestnesfuten Anders
Iversøn har arvet Bordalen, bl. a. jordgods som hørte Vestnes (og
Gjerdmunes) futen til. Baardalen sees overhodet ikke nevnt i skattemantall
eller jordbøker på 16 h. tallet eller tidligere. Derimot nevnes
Inger sal, Anders Iffuerssøn i sagskattmantallet 1646 som eier av
Offuer Åsæns saug. Hun nevnes også under navnet Inger Jacobsdtr.
som sageier i Ouszsen. I 1690 oppføres Bordal saug med 20 thyllters
skur. Så er gården borte fra kildene til 1723 da den under matrikulrevisjonen
beskrives slik:
No. 77 Borddahl, Engeteig. Opsidders tal: øde. Proprietair:
Ludviig Iversen ejer og bøxler 9 mrk. Hr. Edvart Meyers arv. ejer
og bøxler 3 mrk. Jacob Schultz ejer og bøxler 12 mrk. Ingen huusmand.
Skoug til huusbehov og noget saugtømmer. 1 bekke qværn for
8 s., intet fiskerie. Situation og Beleilighed: Brugis til sætter. Sæd:
Saaer icke. Høeavling : der paa kand faaes 6 læs høe. Heste og
Creature: Føder deraf 2 kiør. Taxt efter gammel Matricull: 1 pd. En
Flom saug hvis Damstaacke ligger paa Gaardens Grund for 32 s.
Dette sier oss Bordalgårdens saga hittil. Hele gården består hva
jordveien angår i en utslått teig, og har altså ikke hittil vært bebudd
eller drevet som gårdsbruk med besetning eller jorddrift. Imidlertid kan
vi følge gården lenger tilbake som særskilt eiendomsgjenstand, idet den
allerede nevnes i Holsbødommen av 1605 sammen med Bordalen elv
og saug som tilhørende futen Jacob Pedesøn, og før hans tid av hr.
Bille i Bergen.