Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

582
Med en unntagelse - Kleive gård - har gårdene fra og med
Røsberg til og med Øygarden, i middelalderen hverken tilhørt kirken,
den lågere geistlighet eller erkestolen. Erkestolen var eier av en mindre
part i Kleive etter 1440. Det ser ut til at denne part etter reformasjonen
gikk over til soknekirken og hovedkirken samt prestebordet.
Heller ikke har noen av disse gårder tilhørt den del av kongs- eller
kronegodset som lå under Vestnesgodset. Ikke destomindre er det full
grunn til å anta at alle de her omhandlede garder, altså fra, og med
Røsberg til og med Botterli eller kanskje endog tilbake over Osen helt
til Ytterhaugen i middelalderen tilhørte kronen, og at dette eierforhold
for enkelte av disse garder vedble å bestå fram på 16 hundre tallet.
For de flestes vedkommende var imidlertid kongen eller kronen gått
ut som eier, antakelig på 15 hundre tallet eller før.
Vi rår ikke over kilder til en fullstendig og beviselig forklaring
for denne i og for seg ganske merkelige utvikling. Men kildeue tillater
oss ihvertfall å påvise hovedgangen i utviklingen. Det som viser
at hele denne store gruppe av gårder av forskjellig beliggenhet og
kvalitet virkelig har tilhørt kronen er den omstendighet at vi på 16 h.
tallet finner den i hendene på et et fåtallig eierskap, dels av embedsadelen,
dels av bondeproprietærer. For Røsberg, Stokke og Ness finner
vi således som eiere i tiden fra 1650 til 1763 etterhånden lensmann
Kiøstel Eckrimb, Olle Molle, Thomas Longued, Lauritz Farstad, Rasmus
Møchlbostad m. fl., alle bønder som selv ikke driver vedkommende
gårder, men bøksler dem ut. For Groven og Romuldgårdene finner
vi ved samme tid lensherre i Trondhjem, Peder Wibe, og Wedøe kirke
som eiere. For Kleive er eierskapet samtidig Statholder Christoffer
Urne for den aller vesentligste del, og forresten Wedøe prestebord og
Kirke og Bolsøe kirke. I middelalderen var erkestolen eier av ½ ørresbol
i gården. Fra og med Skalde til og med Langelien er det lensherre
Rosenkranz og senere hans arvinger som er eiere. Så kommer
atter Kiøstel Eckrimb & co. som eiere av Høystakli og deler av Istad,
samt enkelte av de egentlige Osengårder. Fra Istad er det Wedøe
prestebord og kirke som er eier av praktisk talt alt til og med Botterli
og Aspelund. Det er på det rene etter Aslak Bolts jordbok (1440) og
Olaf Engelbregtsons jordbok (1530) at erkestolen i alle ,disse garder ikke
hadde annen eige enn det nevnte halve: øresbol i Kleive, samt parter
i Grovan og Romuld. Samtidig viser kildene som det vil sees under de
enkelte gårder at flere av dem har tilhørt kongen så sent som etter 1600.
De ble nemlig bortbøkslet av kongens fut som også oppkrevet landskylden
og bøkselpengene, hvilket går fram av lensregnskapene for denne tid.