Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

32
skrives navnet Wedelffuen og opføres som gnr. 76. Opsitteren heter
fremdeles Olle. I 1665 skrives navnet Wedelffuen og brukeren Olluff
under gnr. 76. I 1669 Wid Elffuen, 1723 Wedelfuen, 1763 Wed-Elven.
O. Rygh utleder gårdens nuværende navn av oldn. mannsnavn Ogmundr.
Men dette er øiensynlig uten forbindelse med gårdsnavnet.
Det nuværende navn skriver sig fra mannsnavnet Amund i dets dansk
norske nuværende form, antakelig er den Amund som er nevnt i
kvegskt.mnt. 1657 som far av brukeren Olle det nuværende gårdsnavns
far. Navnet Wedelffuen i dets forskjellige fordanskede former
skriver sig temmelig sikkert fra forholdsordet ved, d. e. i nærheten av
og elven. Altså bruket nær eller nærmest elven, som i 1657 var bustadens
lokal- eller bruksnavn, mens gårdsnavnet dengang var Lien
under nr. 75. Med andre ord: bruket var den bustad, det bruk under
Lien-gården eller -gårdene som lå nærmest elven - d. e. Istadelven.
Nu har framleis en Lien-gard, nemlig Høistakkli, gnr. 77 og ligger
østenfor Amundsgård, nærmere Istad og elven. Der må altså være
skjedd en nummerombyting. Navnet Wedelffuen er derfor også en
forholdsvis sen navnesktping - fra omkring mitten av 16 h. tallet.
Gnr. 77, Høistakklien. Se om dette navn ovenfor. Navnet har
vært skrevet med forskjellige fordanskninger både for Høi og stakk,
således 1623 høstelien, 1633, 1646 Høstachlin, 1650, 1661 Høstachlj,
1657, 1665. 1723 Høstachlien, 1661 Høstachlin, 1669 Høystachlj, 1723
Høstachlie, 1801 Høystak-lien.
Navnet forklarer sig selv og enten det kommer av at bustaden
oprindelig var reist i en utslått hvor det pleiet å stå høistakker, eller
av at den første opsitter på grunn av løemangel har måttet stakke
høiet sitt den første tiden. Gårdens optak faller i den store bureisningstiden
først på 16 h tallet.
Gnr. 78 Istad: Mens de gårdsnavn vi nu har behandlet siden
Bratset er forholdsvis nye navneskipinger, er Istad et forhistorisk navn
og var etter alt å dømme gjennem hele oldtiden det eneste gårdsnavn
på strekningen Bratset-Heggem. Navnet skrives i skattemanntallet
1596 Istadt, 1610 i stad og Ichstadt, 1623, 1633, 1645 Jdstad,
Idstad, 1650 Isted, Istad, 1657 Ista, 1661 Jestad, Istad, 1669, 1723, 1763
1801 Istae.
O. Rygh søker å utlede navnet av mannsnavnet (islands) Isi.
Det antas ren gjetning og har neppe noen forbindelse med gårdsnavnets
skiping, Navnet Istad antas å være det samme som ordet
,,istad som er enstydig på n. og gno. vistnok også ono. med ordet