Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

altså under 1 vog 1 pund og 12 merker var det en ødegård. De
mindste gårder kalltes halvødegårder.
När landskylden skulde bestemmes eller revideres var det gårdens
naturlige avkastningsevne det kom an på, altså jorden og herlighetene,
som de lå der fra naturens hånd uten oparbeiding, utbygging eller
kultur. Jordart, solrikdom, høide over havet, serherligheter som lakseller
elvefiskeri, nøtteskog, tømmerskog, neverskog, tang- og tarestrand,
kobbeskjær o. l. var herligheter som øket landskyldtaksten. At en
gård var vell opdyrket og forbedret mot en som lå brakk, gjorde intet
fra eller til, når jorden eller herlighetene fra naturens hånd var
jevngod. Beliggenhet fra havet (d. e. selve havkysten, hvor de store
fiskerier foregikk) hadde betydning for landskyldtaksten. Derimot ser
en i de eldste skyldsetninger ikke tale om avstand fra vei eller fjord.
At gården er lettdrevet og har dyrkningsjord - d. e. tørr steinlett
jord, veier meget. Likeledes at det er seter, kvernfall o. l.
Myrjord og silendt, baksølt jord er dårligste klasse. Selv store
vidder slik jord eller jord tilfjells og -skogs blir satt i liten landskyldtakst.
Derav kommer det at såkallte markagårder fra denne tid med
veldige vidder i inn- og utmark hadde en landskyld bare på noen
merker, mens en jevnstor gård ved fjorden med tør gammel åkerjord
kunde ha like mange pund i landskyld eller landskyldtakst.
* *
Før fiskeleielandskyldens tid, d. v. s. i middelalderen, var det
andre betegninger for landskyld og jordverdi som er omtalt i bokens
første del, 13 kapitel.
* *
Ved skipingen av matrikulverket får gårdene også sine nummer.
Før 1669 var gårdene nevnt bare ved navn, og i de ottinger hvor det
var flere gårder med samme navn f. eks. i Fanne, ledet dette ofte til
forvekslinger og feiltaking. Den første matrikul hadde bare ett nummer
for hver gård, altså ingen bruksnummer eller undernummer for
de enkelte parter eller bruk i den enkelte gård. Ved matrikulrevisjonen
i 1823/38 blev nummersystemet endret; der innførtes nu foruten
selve gårdsnummeret (matrikulnummeret) også nummer for de enkelte
gårdparter eller bruk, løbenummer (som altså var bruksnummer, fortløpende).
Nummerrekken begyndte fra 1838 med Kringstad som matrikulnummer
(gårdsnr.) 1 og bruket Kringstadvorpen som løbenr. 1
og gikk østover etter Fannestranden rundt Osen og vestover igjen på
Fannefjordens sydside rundt Vågan til Hovdenakken, derfra over til
43