Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

646
Ingen av gårdene i eller ved Osmarkann er nevent i erkestolens
bøker eller i det eldste skattemantall (1520). Den første hentydning
til det hele området finnes som nevnt i erkebiskop Aslak Bolts jordbok
annmerkningen om erkestolens fischewatn udi almerkit. Det sansynligste
er vel at dette vatn var Osvatnet. Det kunne også være
Fosterlågen.
Vi skal nu først ta for oss gårdene i Liaområdet. Den første vi
møter innenfor Bratset er:
Gården Lien
eller området Lien. Det omfattet strekningen mellem Bratset og
Istad eller hele det område som i den første matrikul av 1661 utgjorde
gårdene Bøygdelien, Lien (Øvre), Wedelfuen, Langli og Høstakli. Men
på 15 h. tallet da vi først støter på denne bygd er ingen av disse
“ser-linavn" kjent. Vi finner en gård Liidt oppført under lensregnskapet
for Steinvikholm len 1554 for ,,stiigtens landschyll”. Amundt
i Liidt oppføres her med ,,v ørre” og innfrir dette med ,,v faar”.
Altså landskylden i penger (,,ørre’ som var meget mer enn vår nuværende
øre) svarte til fem sauverd. Dette betaler Anundt altså til
kronen eller kongen. Samme år saarer han 2½ daller i aabot for hus
eller gjerder. Likeledes til kongen. Dette viser ikke at Anundt i Liidt
var den eneste oppsitter, det viser at han det år var den eneste som
svarte landskyld m. v. til kongen av ,,stigtens gods“. D. e. av tidligere
geistlig gods inndradd under kronen ved reformasjonen. Dette var jo
bare 18 år etter reformasjonen., Stensviksholms len var nettop erkebiskopens
len. Vi finner nu ikke Liidt eller Lien nevnt før i 1596.
Da - i skattemanntallet det år oppføres følgende skattebønder: Thorre
ij Lijdt, Knud ij Lijdt, Gunder ij Lijdt og Johans ij Lijdt. Alle betegnes
som ødegårdtsbønder. D. v. s. med skyld under 1 vog. Dette
er fire mann og svarer til de senere gårder Bøygdelien, Lien (øvre),
Langlien og Høystaklien. Amundsgården (Lien ved Elfuen) er senere
kommet til med særnavn. Fra de første 16 h, tall finnes mange navn
på oppsittere i Lijdt, Lid eller Lien. Men som oftest er det bare Lien
i sin almindelighet som angis som gård eller bruk. I de ferreste tilfelle
får vi vite hvor i lien eller i hvilken av de senere forskjellige
,,Lier” mannen bor og bygger. 1603: Erich i Lienn, Lauritz i Lienn
og Enndre i Liidt. 1605: Enndre og Lauritz. 1607: Knud, Gunder
og Johannes i Liid. 1610 som jordeigende Erland Lien og Niells Lien.