Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Aspelund må derfor være en senere navneskiping på gården.
Om navnet Stenløs, se foran. Aspelund betyr likefrem en lund av
aspetrær.
Gnr. 85, Aspholen: 1623 Aszpehuolld, 1633 aspehoell, 1646
Aszphoell, 1650 Asphoell, 1657 Aspehole, 1661 Aspehoel, 1665 Aspehol,
1669 Aspehoug, 1723 Aspehoel, 1763 og 1801 Aspeholen. Dette
navn såvelsom det forangående må forklares ut fra treslaget asp eller
osp som er hyppig forekommende omkring Osvatnet. Navnene uttales
i dialekten som Auspholen og Auspelunden.
Gnr. 86, Nordhaugen: Navnets første skrivemåte synes å ha
vært Houffen eller Hoffue, 1623 Hoffuen 1633 likeså, og Hougen,
1646 Hougen, 1650 Haugenn, og Hougenn, 1661 Houen, 1665 Inderhoffuen,
1669 Inderhougen, 1723 Inderhougen, 1763 Indre Houen,
1801 Norhouen. Navnet må sees i forbindelse med de etterfølgende
navn sammensatt med haugen og tillegget nord, inder o. s. v. skriver
sig fra gårdenes beliggenhet etter hinannen fra øst- og vestover, til
Osen. Navnene er av forholdsvis ny skiping, antakelig fra sen middelalder
og for enkeltes vedkommende kanskje også fra etterreformasjonstiden.
Det bemerkes at et gårdsnavn Haffue eller Hoffue er opført
i skattemanntallet for 1603 med en Olluff Haffue som leilending
og mellem gnr. 80 og gnr. 99. Dette navn må altså sikte til en av
haugen-gårdene uten at det kan sees hvilken.
Gnr. 87, Midthaugen : Navnet finnes første gang nevnt i jordboken
av 1661 som Mithouen engeteig, 1723 Mi-Hougen, 1763 midthouen,
1801 Midthauen. Om navnets oprindelse se under forrige gnr.
Gnr. 88, Ytterhaugen : 1657 Ytterhoffue, 1661 Ytterhouen og
Ytterhougen, 1669 Ytterhofuen og Ytter Hougen, 1723, likeså, 1801,
Ytter Hauen, 1763 ytter Houen. Om navnets oprindelse se foran.
Gnr. 89, Holsbøen: 1610 Holsbyenn og Holsbøen, 1623 Hollsbøenn,
og Hollsbøn, 1633 holszbøenn, 1646 Holdtzbøen, 1650 Holdtzbøen
og Holdtzbøe, 1657 Holsbøe, 1661 Holdtzbøe, 1665 Holtz Bøn,
1669 Holzbøen, 1763 likeså, 1801 Holsbøe. Siste del av navnet er
det gammelnorske bær - eller bø d. e. gård, og første stavelse Hol
eller Holl som oprindelig må ha hatt formen holt er det gammelnorske
ord for skogstykke, lund, kan også bety haug, bakke eller
høitliggende stengrunn. Ordets betydning i navnet her må antas å
være skog, slik at sammensetningen betyr bustaden i skogen og må
antas å skrive sig fra oldtiden,
35