Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Neerland, men denne gjenfinnes ikke senere). O. Rygh henviser til
at gården ligger høit oppe i lien. Dette er ikke så ; gården ligger
middels høit - ca. 15-55 m. o. h. regnet til tunet og ikke høiere
enn nabogårdene; kanskje heller litt lågere regnet etter tunet.
Gnr. 28. Tøndergård. Har sitt navn etter den første ødegårdsmann
eller husmann som optok stedet av utmarken ca. 1610, Peder
Tønder.
Gnr. 29, Berg: Skrives 1597-1669 Berrig, Berrigh med vanlig
oprindelse av berg - fjellparti, fjellgrunn. Noe serlig utpreget berg
fins ikke ved gården, heller intet serlig fjell. Tvertimot; ved tunet er
det flatt og myrlendt til en alm. skrånende lifot med grusgrunn.
Bart berg fins muligens, men ihvertfall ikke serlig framtredende. Heller
ikke ligger gården tilfjells, men i moderat høide regnet etter
bygden.
Gnr. 30, Fanbostad: 1430 Fannebostadom, 1500 Phanebostad,
1610 Faneboustad, 1633 Fandboustad, 1669 Fandbostad, 1723 likeså.
O. Rygh utleder navnet fra det samme ord som i Fannefjord og Fanne
(otting.) Det må antas riktig, idet gården har fått sitt navn av
fjorden og ikke omvendt. Når Rygh vil utlede Fanne av et oldnorsk
ord forn som har gitt fjordnavnet Farni etter et hertil svarende navn
på Oselven (elven fra Fannewatn) synes det mindre sikkert. Prof. dr.
Alf Torp nevner ikke denne form. Derimot ordet fane som bl.a. både
før og nu har betydningen “full fane’. Dette antar vi er den korrekte
forklaring på fjordens navn, idet fjorden i det romsdalske fjordsystem
regnet fra vest - Tommerfjorden -- til syd-nord nettop
fyller tallet fem for Romsdalsfjordene. Fannefjorden er den femte,
som ,,fyller fanen“ eller ,,gjør fanen full“. Navnet er da likeså gammelt
som sprokets tale her ved fjorden. Navngiveren er kommet vest
fra - inn Misundet, forbi Tomrefjorden, Tresfjorden, Sekkafjorden
(Storfjorden) Langfjorden og hadde da passert fire fjorder som han
tydelig så og adskilte. Så seilte han over til eller inn Fannefjorden,
og det var den femte, altså ,,fanen”. Intet tyder på at Oselven har
hett Farni.
Fanbostad har da fått navnet sitt, ikke fordi den ligger ved
fjorden mer enn bygdens andre gårder; tvertimot den ligger lenger
fra fjorden enn de fleste. Men fordi en fra den høie bakken der
Fanbostads gamle tun ligger kan se hele Fannefjorden fra ytterst til
innerst. Det er neppe mulig fra noe annet gårdstun langs hele fjor-
21