Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

388
Presteb, 1½ Wedøe Kierche 2 pd. Wedøe Presteb. 2 pd. Leding ½
dr. 20 s. Tiende. Aure, 3 td. Småtiende, ½ dr. 8 s. 2 querner 12 s.
Acherøe prest bøxler herunder en saug. Lasse Knudsen till Aacherøens
Presteb. 4 mrk. Wedøe kierche 2 mrk., leding 2 s. Aure ½ schip
Småtiende 8 s. Aacherøens Prest bøxler. Enchenn Anne, Peder Larsenn
och Willum Schott til Wedøe Presteb. 1½ w. Reens Closter 2 pd,
Bolsøe Kierche 2 pd., leding ½ dr. 20 s. Tiende, Aure 3 td. Småtiende
½ dr. 8 s. 1 qvernn. Wedøe prest bøxler.
1701 folketelling. Strande. Opsidder Lars, 42, sønn: Christen
Larsen, 5. Opsidder Olle Troensen, 40, sønner: Tosten Olsen, 8,
Troen, 7, Olle, 5, Anders, 4, Jver, 2. Tiennistekarle : Kiøstel Pedersen
35, Reserv.: Niels Nielsen, schierslj. 22, Reserv. : Anders Lassesan, 24.
Opsidder Knud Estensen, 59, Peder Erichsen, 62. Tiennistekarle: Knud
Poulsen, 14, en gl. Huusmand nafnlig Mads Strande, 73.
Når det gjelder geistlig jordgods - altså gårder og gårdparter
som har vært i kirkens eller geistlighetens eige - vil man som regel
ikke finne særIig mange opplysninger i pantebøker og tingbøker før
18 h. tallet. Slike gårder solgtes ikke eller gikk ikke i handel, og etter
at realisasjon av dette jordgods var begynt på 16 og 17 h. tallet skjedde
det ,,en gros” enten sammen med vedkommende kirke eller kirker som
eide gårdene - eller når det gjaldt erkestolens eller klostrenes gods
likevel gruppevis. Det var ikke råd for almindelige bønder å melde
seg som kjøpere til slikt. Først på et senere stadium når godset atter
ble solgt av de såkalte proprietærer eller disses arvinger kunde det
hende at bønder, og da som regel leilendingene på vedkommende
gårder eller parter kunde komme til. Men enda var det slik at når
storproprietærene solgte var det mindre jordspekulanter som opptråtte
som kjøpere og slo under seg tildels et betydelig antall gårder. utviklingen
tilbake til odel for bonden selv som satt på gården, og som
hadde sittet der sønn etter far gjennetn århundrer, gikk således for seg
gjennem mange trinn. Mot slutten av 17 h. tallet var det dog blitt
almindelig i Bolsøy og i Romsdal i det hele, at bøndene bevisst søkte
å få kjøpe sine bruk til odel. Og det viktigste skritt i denne retning
ble tatt da Veøy og Bolsøy kirker med tilliggende jordgods ble solgt
av cammerråd Ole Alsings bo til bøndene i vedkommende sogner. Nu
ble bøndene selv som interessentskap proprietærer, og fra nu av tar det
fart med odelsgjenreisningen. Samtidig eller noe før var erkestolens
og klostrenes gods realisert, likeså prestebordenes, og i tiden ca. 1750
til forbi 1800 gjenreises odelen på de fleste gårder i Bolsøy.
Tilhøva på Strande er i så måte typisk. For her har vi i en gård