Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

655
støtte Langeliens utmark til Lien Nedre og Lien Øvre, i nord til Nordmørebytet,
i aust til Høystakli og Istad, og i syd til Nerli og Øverli.
Det er mulig at gården kan skrive seg tilbake til ca, 1550. Men da
fellesnavnet ,,Lien” og . . - - i Lien” rår uten tillegg av bruks- eller tunnavn
i det første hundreår av disse bustaders historie kan opptaktiden
for de enkelte bruk eller gårder her ikke med sikkerhet fastslåes. Oppsitterenes
fornavn er også ofte det samme på forskjellige gårder.
Amund- eller Annundt- navnet går mye igjen, likeså Olle og Olluff.
Det er imidlertid sannsynlig at Langelimannen har været blandt dem
som reiste bu her i Lienområdet på annen halvdel av 15 h. tallet.
Første gang Langelien finnes særskilt nevnt er i skt.mnt. 1621 med 2
oppsittere som benevnes ødegaardtzmend og hussmændt. Det er Knud
Langeliid og Amund Langeliid som hver skatter en halv riksdaler, som
vanlig for ødegårdsoppsittere. I 1623 er det de samme menn på gården
som nu heter Langeliden. I 1633 nevnes bare Aamund. 1646 likeså.
Gården nevnes ikke i kopskatten 1645 og det tyder på at oppsitteren
har vært skattefri da. De første kjente eiere er Velborne Rosenkrandtzer,
skylden er i 1650 1 pund. Amund Langlij er leilending og bruker.
I krøttertallet 1657 oppgis som besetning: 2 hester, 11 kjyr, 12 geit,
15 sauer. Bruker oppgis ikke, hvilket tyder på at Amund er død uten
at ny leilending er tiltrått. Matr. 1661 oppfører Rosenkrandtzerne som
eier, og Iffuer som bruker og leilending. Landskylden oppføres her
med 1 vog. Dette viser at det bare var en tredjedel av gården som
var bortbøkslet i 1650 til Amund Langlij. Iffuer Langlij var født 1632
og var bruker også i 1665. Han oppgis som eneste mannlige beboer
av gården over 12 år i prestens manntall. Han innehar nu hele gården.
Hans kone hette Anne. Iffuer Langlij døde for 1669 da hans nevnte
kone, sitter som enke, med gården som bøksel under Margrete i Hanchen
som eier. I 1701 er leilendingen Niels Langlie bruker. Han har
ingen sønn, men 3 tjenestekarle, nemlig: soldat Anders Iversøn, 30 år,
Anders Aslachen, 12 og Niels Aslachen, 8 år. 1722 pantsetter Fru
Barbro sal. magister Anders Iversøn Borches (enke) Langelien, Amundsgården,
Lien nedre Bøygdelien samt Høystaklien til sin svoger Ludvig
Munthe, en bror av hennes mann som begge var sønner av ,,sølvfuten’
på Gjermanes, Iver Andersøn. Et par år før var samme gods pantsatt
til fru Barbros søster mad. sal. Hans Grøns. ting1 9/9 1719.
1723, matr. nr. 59, Langelien. 1 Opsidder, Mag. Anders Iversens
arvinger eier og bøxler. Ingen huusmand, skoug til brendefang, ingen
qværn, intet fiskeri. Naturation : God Fægang, Gaarden ligger i sollien
8½ miil fra haved, slæt Jordart, uviis til korn, temmelig god til eng,