Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

511
den Arne Jonson som nevnes i arvebrevet av 1504, er det grunn til å
mene at han tar feil. Arvebrevet fra Grip av 1513 tilsikter bare på
grunnlag av stillingen da atter å slå fast at odelsarven gjennem brevet
av 1480 nu føres videre gjennem de samme Arne og Trond Jonsønners
linje som nevnes i 1480. Dog med den endring som Magnhild
og Åsas salg til søskenbarnet Jon Arneson medfører. Ved sammenhold
av de to brevers redaksjon synes dette å gå klart fram: I brevet
av 1480 uttaler vidnene at Arne og Trond Jonsønner ,,ero” rette arvinger.
Mens vidnene i brevet av 1513 uttaler at Arne og Trond Jonsønner
,,vore” rette arvinger. Altså det siste brevet taler i fortid om
det som da var eller hadde vært, mens det første brev taler i nutid,
om det som nu er.
O. Ø synes å grunne sin mening på det blotte faktum at diplom
nr. 3 nettop nu i 1513 blir utstedt som arvetingsvidne og slutter derav
at følgelig har det vært aktuelt med odelsskifte nettop da. Det er
mulig men ikke avgjort; under enhver omstendighet har vidnerne funnet
det tilstrekkelig til odelsgangens rette fastlegging atter å bekrefte
at arvebrevet av 1480 har sin gyldighet forsåvidt odelsfølgen angikk
med de endringer som fulgte av salget i 1504. Det går fram av selve
forretningen på Grip i 1513 at ingen av de to tidligere brev som vidnerne
der med ed bekrefter å ha sett og lest at de var tilstede under
forretningen. Og grunnen til at de interesserte vilde sikre seg disse
øyenvidners og vitterlighetsvidners prov kunne være og var sikkert også
den at enkelte av dem nu var i framrykket alder. Dessuten går det
fram av selve brevet av 1513 at det var de to eldre brev, altså arvebrevet
av 1480 og kjøpebrevet av 1501 vidnerne hadde sett og lest.
Det er disse to brevs sammenlagte innhold de gjengir, og disse brev
sikter ikke til noe nytt kull Arne Jonson og Trond Jonson, men til de
identiske personer som opptrer i selve disse to brev. Vi nødes derfor
til å anse vårt kjenskap til de her omhandlede slekter etter de såkalle
Nesjediplomer for uttømt med Magnhild og Aasa Trondsdøttre og deres
fetter Jon Arneson. At begge disse linjers ætter fortsatte er sansynlig
og kan antakelig også påvises med sikkerhet med direkte nedstamning.
Men det må bli etter andre kilder.
Imidlertid vet vi nu ikke så ganske lite om disse mektige ætter
i tiden 1340, fra riksråden og vepneren fehirden i Bergen Gunnar
Toraldeson, til 1504/13 Magnhild, Aasa Trondsdatter og Jon Arneson.
Vi vet intet om at Magnhild og Aasa døde umiddelbart etter 1504,
det er ikke sansynlig; men etter sin ublide skjebne gikk de ut av den
kjente historie. Vi vet heller ikke om de bodde på Nesje eller Hoven