Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

520
nærmest bygdelaget eller bygdelagene austafor Hjælset, på begge sider
av fjorden. Uti ,,Fannjå“ er det særlig den del som ligger utenfor
Opdølsøyrene en mener. Fra Kleive kirke og austover Osmarkeidet
til grensa mot Nordmøre kan vanskelig påvises noe bestemt offisielt
navn. Det heter i daglig tale ,,inni Kleivbygda” ,,innpå Markå“ (Osmarken)
m. m. Strøket er naturlig sammenhengende og utgjør et sluttet
bygdelag til og med grensegården Botterli, gård nr. 83.
Skilt fra denne Kleive indre øverbygd ved en vidstrakt myr og
skogstrekning ligger bygdelaget Osen på Osvatnets og Osens nordside,
og omfatter gårdene Aspelund, Asphol, Nordhaug, Midthaug, Ytterhaug
og Øren. Mens Holtsbøen ligger utenfor det egentlige Osen; den henreknes
likevel nærmest til dette bygdelag. Her hører også gårdene på
Osens nordside, Sotnakken, Sotåen og Bårdalen heime. Fra og med
gården Ulleland på Fannefjordens sørbredd til og med gården Talset og
grensa mot Røvik sogn eller bygdelaget Vågane, betegnes bygdelaget
almindelig som Sørstranda.
Kleive sogns bygdelag er skogrik med sterkt framtredende furuskog,
rike bjerkelier og annen lauvskog, I Osmark-strøket er ospen
temmelig framtredende. Ved siden av almindelig jordbruk preger skogen
yrkes- og næringslivet i disse bygdelag fra gammelt, særlig da
tilvirkning av sildetønner, som har spilt en stor, ja en kan si avgjørende
rolle i bygdenes økonomi.
* *
Det nærmest følgende avsnitt av gårdshistorien, gårdene Gujord,
Berg, Roaldset, Roaldsetli og Eidsæteren er skrevet av avdøde fanejunker
Edvard Lie, Roaldsetli, og var fullført før hans død i 1946. Se
forøvrig om Edv. Lie under Roaldsetli.
* *
Overbygda omfatter gårdene Gujord, Berg, Roaldset, Roaldsetli
og Eidseter, og hver gård utgjorde i eldre tid et jordbruk, men ble
mellem 16 og 1700 tallet delt i 2 eller flere bruk eller parter. Bygda
ligger i nordsida av et dalstrøk som har sin begynnelse i Bjerkeset utmark
i Øre, og går i sydvestlig retning til den munner ut i Fannefjorden
mellem Opdøl og Hjelset. Den første vegforbindelse mellom
Batnfjorden og Bolsøy var en ride- og senere kjøreveg over Fursetfjellet
vestover i Eidseter utmark, over gården Eidseter og videre vestover
omtrent midt gjennem bygda med bru over Gujord elv ca. 100 m
ovenfor den nåværende Gujord bru, og støtte til Fannestrandsvegen på
Hjelset. Fra Eidseter gikk en veg sydover til gården Eide. Denne
vegforbindelse mellom Batnfjord og Bolsøy ble nedlagt da ny veg mel-