Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

514
denne del av gården kom over i Erichs eie vet vi ikke. Det sannsynlige
er salg ut av ætten. Men det kan også være ved arv. I 1623
og 1657 er det en Erich på Sørnesje som er odelsmann. Det er også
å merke at søskenparet fra Landre som melder seg i 1640 er Erich
Landres barn. Mons Stenså (Mogens Stiensaa fra 1640) sees å eie 1
pund og 18 mk i Nørnesje i 1661, men bruker ikke parten selv. Han
innehar feste på Stenså i Veøy. På Sørnesje finnes i 1623 og 1633
en Knud Nessze og en annen Knud Bjørnzsen Nessze. En av dem
er odelsmann, men det er usikkert hvilken. Etter tingutskriften av
1640 må det antas å være Knud Bjørnsen.
Det ser således ut som om Nesjeodelen er gått videre i ætten,
og at de personer som er nevnt her er Magnhild (eller Åsa) Trondsdatters
ettermenn i odelen og ætten. Imidlertid er disse kilder usikre,
og noe bestemt kan vanskelig bygges på dem når det gjelder å lede
ætten videre.
Det er en sterk tradisjon på enkelte gårder i Veøy knyttet til
navnet Magnhild, som her kan følges tilbake i flere ledd at navnet er
arv etter Magnhild Trondsdatter. Dette gjelder således foruten Nesje
gårdene Gribbestad, Årset og Berg. Det er ting som tyder på at den
gren av Aspøy/Kane-ætten som kom til Romsdal over Nesset/Eirisfjord
Eikesdalen også har grener utover bl.a. til Veøy. Men å gå inn på
dette vil bare føre til en oppregning av uløste problemer, sålenge ikke
kildene ligger bedre tilrette.
Av særlig interesse for Bolsøy er de vidner som opptrer i diplom
nr. 3, Gripbrevet, på at ,,Kalss øøn“ ligger under Ytternesje. Det er
nemlig to Bolsøymenn, Bard på Hjalmasæthre og Aslac på Lodensæthre
(Hjelset og Lønset) samt en borger fra Veøykaupangen Ewind
Skropp. Det er rimelig at disse tre menn hører til samme ættekrets
som de øvrige opptredende i brevet. Både Aslac og Bard (Bård) er
nettopp navn som går igjen i denne krets, og særlig i de jordbrever
som erkebiskop Gaute utferdiget eller medvirket til for Rike Torstein,
d. e. Torstein Askjelsen Bjørke fra Voss, som ved denne tid på slutten
av 14 h. tallet og de første 15 h. tall eide Mjelvegodset. Se Bolsøyboka
bind I. s. 290. Både på Hjelset og Mjelve var det ,,storfolk”
med gammel arveodel på gården, og dessuten Jordgods ved siden av.
Ved denne tid finner vi således en av Lønsetmennene, Einar Lønset,
som eier av parter i gården ,,Doglo” (Doblaug) i Furnes, og som han
overdrar til sin brorsønn. På Hjelset finner vi i 1520 en av Romsdals
rikeste menn, Oluff på Hielsetter, med en sølvskatt til kongen på 37