Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Batnfjords- eller Fanneeidet tillater i og for sig den slutning at navnet
skriver sig fra eidet altså bustaden -- setr - på eidet eller den
samme oprindelse som O. Rygh tillegger gnr. 63 Eide.
Gnr. 60 Opdøl. A. B. 1440 Vppdølle. O. E. 1530 Opdall, 1596
Oppedall, 1603, 1611 OPdall, 1610, 1623 Opdall, 1623, 33, 45, 46, 50,
57, 61, 69 dels Opdall eller Opdal. 1723, 1763, Opdahl, 1801 Opdal.
Den oldn. form antas å ha vært Updøl eller Updyle. O. Rygh
utleder navnet fra en elv Updæla, som han angir betegner en elv
som kommer fra en høitliggende dal. Dette passer ikke serlig på
den elv som går i fjorden ved gården. Den kommer fra relativt lave
og flate dalfører; i sitt nedre løp kalles den ganske visst Opdal-elven,
men ovenfor Gujord bru heter den Gujordelven for det vestlige løps
vedk. Det østre løp har ihvertfall fra Stangarvatnet navnet Skaldelielven.
Ifølge prof. dr. Alf Torp betegner dyla en liten fordypning i
landskapet og døl betegner en liten dal eller et engestykke ved tunet,
eller sandig fordypning i fjæren. Prof. Torps tydning av sammensetningen
forekommer oss derfor den rimeligste - utledet enten av de
flate (eng-)terrasser ved tunet eller av de store sandøyrer ved elveosen.
Det er ihvertfall et forhistorisk gårdsnavn.
Gnr. 62 Skjedsvik (uttales Sjevik eller Sjivik). I 1596 skrives
navnet Sketzuigen, 1609, 1657 Schiedsuig, 1611 Skeedsuigh, 1646
Schiedtsuig, 1650 Schiedtzuig, 1661 Scheedtzuig, 1665 Skietzuig, 1669
Schietzwiig, 1723 Siertzwig, 1763 Schedsvig, 1801 Sketsuigen. I matr.
utg. 1907 Skedsvik. I grenden og i det hele i Kleive sogn benevnes
gården Viken utt. Viikja. Den nærmestliggende forklaring på navnet
må være av ordet skit i betydningen av en uren vik i fjorden - en
vik hvor det drev sammen forskjellig rask. Viken i fjæren var ved
høgre sjøstand i eldre tid mere utpreget enn nu.
Gnr. 62, Hungnes. A. B. 1440 Hunanese, O. E. 1530 Hunes,
1596 Hungenes, 1603 Hungnees, 1609 hugnesz, 1611 Hugnis og
Hungnis. 1623, 1646 Hungnesz, 1633, 1650 Hugnes, 1645 Hungnis.
1650 Hugnes, Hegnes, 1657 Homnes, 1661 Hungenesz, 1665 Hungenes,
1669, 1723, 1801 Hungnnæs. Uttale nu Hoongnæs. O. Rygh
utleder navnet av mannsnavnet Hunn. Det kan også tenkes sammensatt
av det oldn. ord hun - d. e. dyreunge -- serlig bjørneunge
og nes, d. e. nes i fjorden. Altså Bjørneungeneset eller Bjørneneset.
Dyrebetydninger i gårdsnavn synes ganske almindelig i oldtiden, mens
personnavn da er sjeldnere.
27