Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

448
I vår tid vil en vanligvis ha mindre forståing av hvor betydningsfullt
matrikulverket var i tidligere tider, da landskylden eller skatteskylden
lå til grunn for praktisk talt alle skatter og avgifter som lå på
bøndene, altså praktisk talt på alt bygdefolket.
Sett i all enkelhet er matrikulverket eller riksmatrikulen et register
over alle Norges gårder og gårdsbruk, frasett deler av Finnmark fylke.
Dette register omfatter foruten gården og bruket også navnet til eieren,
gården og bruket sitt nummer og matrikulskyld (skatteskyld og tidligere
landskyld).
Grunnlaget for det nåværende matrikulverk er det jordboksystem
som var innført alt på 16 h. tallet, og som da ble nærmere utbygd i
1661 og 1669. Skatteskylden var her den fra gammelt gjeldende landskyld
eller jordavgift som leilendingene svarte til jordens d.v.s. gårdens
eller brukets eier for retten til å bruke gården. Denne retten ble etterhånden
arvelig fra far til sønn sålenge avgiftene betaltes, og som før
forklart var storparten av alle gårder leilendingsgårder- og bruk. Særlig
her i Bolsøy og i Rorusdal i det hele, var det meget få sjøleigende
bondebruk i tiden rundt reformasjonstida og utover på 16 h. tallet.
Etterhånden ble dette opphavelege matrikulverket ikke tidhøveligt.
Gårdenes godleik skiftet, og landskylden kom i mishøve til gården sin
avkastningsevne. Leieavgiften som tidligere var svart i naturalprodukt
som fisk, smør, mel skinn o. l. forskjellig i de ymse landsdeler, gikk
over til å bli en pengeavgift svart i dei gjeldende myntsorter, Likevel
vedble skyldbetegnelsen å være vektbetegnelser: Vog, pund og merker
eller målbetegninger som spand, tveit, skjeppe, tønne e. l.
En lov av 17. august 1818 påbød utarbeiding av en ny riksmatrikul.
§ 1 i denne loven sier: ,,En ny Matrikul skal optages over
Grundeiendommenes Skatteskyld på Landet. Herfra undtages dog indtil
videre Øst- og Vestfinmarkens Fogderier. $ 2. Denne, matrikul
skal kun indeholde een Benævnelse for Skatteskylden, og denne Benævnelse
skal være Skyld-Daler. § 3. Skyld-Daleren inddeles i 5 Ort
hver til 24 Skillinger,”
I Samsvar med denne loven ble det oppnevnt en riksmatrikulrevisjonskommisjon
med underliggende Distriktskommisjoner. Om disses
oppgave heter det i loven at ,,Distriktskommisjonerne skulde ved
Sammenligning alene bestemme Eiendommenes indbyrdes Værdi-Forhold
til hinanden i hvert Thinglag. Det Værdi-Forhold hvori den ene
Eiendom ansees for at stå til den anden, når ved begge alle fordele
og alle mangler ere tagne i Betragtning skal for hver særskilt Eiendom
angives og udtrykkes ved et bestemt Proportionstal (forholdstall). Her-