Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

562
G. Høstmark, sk. M. 2.06. (Gårdens samlede skyld ble ved skyldrevisjonen
i 1866 redusert med 2 ort og 18 skilling, et i og for seg ganske
eiendommelig tilfelle, da eiendommen vel måtte antas å ha hørt blant
de aller beste fullgårder i herredet. I 1911 solgte kaptein Ole B. Høstmark
Opdøl begge de tidligere bruk, av samlet skyld M. 9.25, til Romsdals
amtskommune til sinnssykehusgård for Romsdals amt. Sykehusanleggene
ble ferdig og tatt i bruk i 1913, senere utvidet gjentatte
ganger, og skaffer nu plass for 350 pasienter. Asylet driver selv gårdsbruket
med besetning i vanlig gårdsdrift, men fullstendig som et mønsterbruk
under sykehus- og gårdsforvalterens overledning, med melkeproduksjon,
korn- og potetavl, kjøkkenvekster m. m., som alt medgår
i asylets store husholdning. Gårdsbrukets inntektbudsjett var for 1937/38
kr. 33000. Asylet driver også gårdens store skog og har eget sagbruk
med vedhuggeri og eget elektrisitetsverk i Opdølfossen. Det totale
areal av gårdens område som er under kultur utgjør i 1940/41 ca.
150 mål (dekar).
Opdøl er fra naturens side en av Bolsøys vakreste og beste gårder,
med mange og store herligheter innen sine områder. Med de
store og tidsmessige anlegg for gårdsbruket er den nu en severdighet
rent frasett selve sykehusanleggene, som naturligvis er de største sosiale
anlegg ikke bare innen Bdsøy, men innen hele fylket.
Driften av Opdøl sykehus har gitt anledning til en sterk bureising
omkring etablissementet ved de mange funksjonærer og arbeidere som
Opdøl sykehus. Luftfoto.