Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

sen skjøter til Andreas Jensen Solheimdal 19/6 1903, fra Andreas Jensen
til Ole Olsen Nakken.
Bnr. 9, Solheimdalen. Skyld Mark 0.18. (Fra bnr. 1 og 6).
Skjøte fra Matheus L. Solheimdal og Mikal A. Solheimdal til pike
Serianna Sivertsdtr. Solheimdal, dat. og tgl. 21/10 1904. Auksjonsskjøte
til Peder Pedersen, dat. 7/9, tgl. 22/9 1908. Skjøte fra Peder
Pedersen til Andreas Tisthammer, dat. 3/3, tgl. 15/3 1934.
Bnr, 10, Hagen. Skyld Mark 0.22. (Fra bnr. 6). Skjøte fra
Mikal Andersen Solheimdal til døtrene Marie og Olianna. Bruksrett
for selgeren for livstid, dat. 14/10, tgl. 24/10 1913. Kjøpekontrakt
fra Mikal Andersen Solheimdal til Knut Mikalsen Solheimdal, dat. 6/10,
tg1. 20/10 1923.
Bnr. 11, Solstad. (Fra bnr. 1). Skyld Mark 0.50. Skjøte fra
Mathæus Solheimdal til sønn Ole M. Solheimdal, dat. 23, tgl. 24/4-37.
Bnr. 22, Biltun. Skyld Mark 1 øre (Fra bnr. 3). Skjøte fra
Erik P. Solheimdal til Konrad og Bastian Solheimdal, dat. 24/4, tgl.
12/5-37.
Bnr. 13, Bjørkelund. Skyld Mark 1 øre. (Fra bnr. 3). Skjøte
fra Erik P. Solheimdal til Peder P. Solheimdal, dat. 24/4. tgl. 15/5-37.
Solomdalsgjerdet, Gård nr. 3,
Gården må antas utgått fra Solomdalen i middelalderen ; derpå
tyder navnetillegget -gjerdet, d. e. en inngjerding i eller fra Solomdalen,
Eierforholdet fra middelalderen og inntil gårdens bondeodel
blev gjenreist på slutten av 17 h. tallet er det samme som for Solomdalen;
gården hørte til Vestnesgodset og var altså fra 1583 i kongens
eie, senere til forbi 1650 i Statholder Hannibal Sehesteds, Peder
Wibes, Oberst Reinh. v. Howens, Rådmann Hans Holst, hans arvingers
og kammerråd Alsings besitting, og har i hele denne tid vært drevet
som bøksel- eller leilendingsgods. Den siste leilending var Knud
Iversøn Solomdalsgjerdet, som kjøpte gården av kammerråd Alsings
arvinger i 1784. Landskylden var 1 vog fiskeleie. Gården har fra
1606 og til 1784 alltid vært på en brukers eller leilendings hånd: