Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

568
vi ikke. Men sannsynligvis er det en bondeodelsmann. Ca. nitti år
senere, eller i erkebiskop Olav Engelbregtsons jordbok over samme
gårder, oppføres også Hungnes (Hunes, Hunanese) med en årlig landskyld
til erkestolen av et pund (24 merker) smør. Hvilket etter tidens
verdiforhold svarte til omtrent en tønne godt mel. Ved reformasjonen
blir erkebiskopstolens jordgods lagt til kongsgodset, men en stor del
av det blir senere av kongen gitt til den reformerte geistlighet, særlig
til sokneprestembedene til underhold for presten (,,prestebordet“). Slik
gikk det også med Hungnes. Det viser seg at den største del av gården
på de første 16 h. tall er på kongens hånd med 4 pund fiskeleie
i skyld. Mens en mindre part er gått over til kirken. Det står intet
om hvilken kirke det her er tale om, men antakelig enten Veøy eller
en av Bolsøykirkene.
Den første oppsitter vi kjenner av navn heter Erich Hungenes,
som oppføres i Chr. IV’s ekstraskattmanntall av 1596 blant den lange
rekke ,,leiglenndingebønnder som ickkuns haffuer en indkombst av
mindre end fierre rixdaller“. Han nevnes alene på gården, hvilket
tyder på at denne ennu er udelt og drives som et bruk med en oppsitter.
Erich Hungenes har ingen tjener eller husmann. Heller ikke
oppføres det noe småbruk (øddegårder eller halvøddegård) under gården.
I 1603 heter oppsitteren Enndre, som nevnes alene både i 1608
og 1611, men i 1614 er det kommet en Peder Hognes til. Det er nu
altså to brukere, begge leilendinger. I 1617 sees det å være tjenestegutt
på gården, men bare en styving, for han tjener for bare halv lønn
og heter Lauritz Hugnes. I 1618 fornyer Peder sin bøksel av kongen
og betaler tredjeårsbsksel med ½ daler til futen. Gårdens leding
(gårdskatt) er stor, nemlig hele 8 t. korn og 11 merker smør bare på
Peder. Det ser ut til at denne nu atter har hele gården. Tienden er
5½ skjeppe korn. Peder har også en liden vassquern, som beskattes
ekstra med 1 ort. Både i 1623 og 1633 er Peder alene. I kopmanntallet
1645 opplyses det om Peder at han er gift og har to sønner og
to døtre. Det koster ham i kopskatt (skatt pr. hode smått og stort)
½ dlr. Hans gård benevnes i 1646 en fuldgård. I 1650 er det to
brukere og oppsittere på gården: Peder Hungnes bruker en fullgård
av skyld 2 vog og 2 pund fiskeleie. Eiere er statholder Hannibal Sehested
og Enchen Heffne. Kongens store jordgods i Romsdal m. m.
er nu overgått til nevnte statholder som var kongens svigersønn. Det
annet bruk på ½ vog i skyld brukes av Mortten Hugnes. Kirken er
eier av dette. Det er nu en tjenestegutt for full lønn på gården.
Krøttermanntallet av 1657 viser tre oppsittere, nemiig: Peder Homnes