History of Science Department University of Aarhus

y
α
M
P
r
2κ
e
e1
S
5.4. VENUSMODELLEN 69
5.4. Venusmodellen
v
α
Deferent
Jordbanen
Ah
κ
κ
2
R
C
λ A
u
q
p
η
Figur 5.10. Copernicus' model for Venus.
λ
λ O
O
Γ
ο
( λ = 0 )
OP = OS + SM + MC + CP (5.4.1)
OS: Er beskrevet i solmodellen.
SM: De nerer retningen af apsidelinien. jSMj = e1, varierer med tiden.
MC: Roterer mod st uniformt omMmed(2! 1
T ) relativt til ;. De nerer
2
med SM excentriciteten via: e = e1 ; e2 (og 2e = e1 + e2). jMCj = e2.
CP: Roterer mod st uniformt omCmed(! T )og(! T )(hvor ! = ! +
! ) relativt til hhv. OS (eller linien uy) og ;. jCPj = r.
Bem rk aphelion har samme retning som apog et.
5.4.1. L ngdegrader og middelbev gelser. Middelbev gelsen i parallakse
er Venus' bev gelse i l ngdegrad relativt til Jorden. I bog 5,III er denne tabellagt
som ! t hvor t gives i hhv. heltallige dg. ogeg.ar fra 1-60.
Middell ngdegrader:
A: \;CAh = l ngdegraden af aphelion.
: \;OS = = middell ngdegraden, se solteorien.
: \AhCy = middel excentrisk anomali.
= ; A (5.4.2)
: \yCP = (t0)+! (t ; t0) = middel parallaktisk anomali.
Korrektioner:
p: \COS = excentrisk korrektion.
Denne ndes fra Fig. 5.11:
sin p( )=; NC
Γ