Våle 3 - Norsk på nett
Våle 3 - Norsk på nett
Våle 3 - Norsk på nett
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Våle</strong> kirke slik den ble etter en omfattende restaurering i 1872. Foto: Per Gi/ding.<br />
På den søndre vegg gjøres et vindu til, og de øvrige tre senkes lengre ned. De<br />
private stolseter <strong>på</strong> pulpituret sløyfes, og det gjøres nye faste benker over hele<br />
pulpituret. Hele innredningen tilligemed predikkestolen gjøres ny, idet man dog<br />
beholder den gamle altertavle. Alle gulvene gjøres av tre. På kirkens vestside<br />
oppføres et tårn av mursten, 15 fot X 11 3/4 fot utvendig. På pulpituret forbeholdes<br />
plass til et orgel.» Man beregnet etter denne ombyggingen å få 200 sitteplasser<br />
i tillegg til de daværende 300.<br />
Denne planen var utarbeidet av byggmester Thorrød, mens G. Johnsen Finholdt<br />
fra Nes <strong>på</strong> Romerike <strong>på</strong>tok seg restaureringen. Den ble stort sett utført etter<br />
den nevnte plan, selv om man en tid vurderte en rimeligere løsning med tårnet<br />
midt over kirkebygget. Man vurderte også å bygge en sval <strong>på</strong> kirkens sydside og<br />
en forstue <strong>på</strong> kirkens vestkant, men dette ble sløyfet da den endelige plassering<br />
av tårnet ble som først planlagt. Arbeidet med taket ble mere omfattende enn man<br />
fra først av hadde tenkt. Et nytt vedtak i 1871 gikk ut <strong>på</strong> at hele røstet skulle rives<br />
ned og at det skulle oppføres et flatere tak enn det gamle. Dette forutsatte en<br />
tilleggsbevilgning <strong>på</strong> 600 spd. - langt bortimot det hele kirken hadde kostet.<br />
212<br />
Restaureringen av hele kirken, som ble avsluttet i 1872, kostet til sammen 16.500<br />
spd.<br />
Den gamle middelalderkirken i <strong>Våle</strong> var etter denne omfattende restaureringen<br />
blitt et av de vakreste kirkebygg i Vestfold. Det er imidlertid ufattelig og sørgelig<br />
at den gamle, vakre prekestolen ble ombyttet med en ny av langt mindre verdi,<br />
mens altertavlen som var fra samme periode og i samme stil, ble stående. En<br />
tradisjon forteller at den gamle prekestolen som sikkert hadde stor antikvarisk<br />
verdi, ble solgt til en oppkjøper fra Tyskland.<br />
Alle vedtak i forbindelse med kirkens restaurering var stort sett enstemmige,<br />
men da det også ble fremmet forslag om å installere orgel i den nyrestaurerte<br />
kirken, var det stor uenighet. Første gang spørsmålet ble behandlet i 1871, ble<br />
forslaget avvist av et flertall som trengte ordførerens dobbeltstemme. På et senere<br />
møte samme år da et par av de som hadde stemt mot ikke møtte, ble saken tatt<br />
opp <strong>på</strong>ny som et benkeforslag, og nå ble det bestemt å gå til innkjøp av orgel med<br />
en stemme overvekt. Året etter bevilget kommunestyret et beløp <strong>på</strong> inntil 10 spd.<br />
til organist Lindemann som skulle reise inn tilorgelbygger Eriksen i Oslo og ta<br />
ut et orgel til <strong>Våle</strong> kirke.<br />
Det nye kirketårnet svarte imidlertid ikke til forventningene. Det svaiet betenkelig<br />
under ringingen, og derfor vedtok sognestyret i 1885 at tårnet skulle utbedres.<br />
Det ble samtidig bestemt at kirken skulle males utvendig. En større reparasjon<br />
av tårnet som kostet nesten 1700 kroner, var heller ikke helt tilfredsstillende, og<br />
i 1903 ble det foretatt en ytterligere reparasjon, slik at klokkene kunne flyttes opp<br />
i tårnets «åttekant».<br />
I 1899 ble altertavlen tatt ned og kj ørt til «dekorasjonsmaler H åkon Lunde»<br />
som fikk utbetalt 640 kroner for å restaurere den. Alle må etter dette ha vært vel<br />
fornøyde og kanskje også stolte over den vakre kirken, men prost Schiørn hadde<br />
helt siden 1891 fremmet stadige krav om at kirken måtte bli utstyrt med lynav<br />
Ieder. Sognestyret fikk seg forelagt et anbud <strong>på</strong> 350 kroner, men man fant at saken<br />
fikk utstå. I 1896 fikk man et nytt tilbud, og sognestyret svarte da at «man for<br />
tiden ikke har tanke om at bekoste lynavIeder». Regnskapet for året 1900 viser<br />
likevel at det da ble utbetalt 224 kroner for materialer og oppsetting av lynavIeder<br />
ved <strong>Våle</strong> kirke.<br />
Kirken i Undrumsdal var også i en elendig forfatning da sognet kjøpte den av<br />
enken Anne Andersdatter for 150 spd. i 1876. Hennes mann, Lars Nyerød, hadde<br />
kjøpt den av Nils Ihlen <strong>på</strong> Snekkestad i 1861 for den samme sum. Omkring 1850<br />
hadde Ihlen foretatt en del reparasjoner ved kirken, og i den forbindelse ba han<br />
almuen om å bidra med en del materialer, uten at han hadde krav <strong>på</strong> det. Da<br />
almuen nektet, la Ihlen fram en regning <strong>på</strong> 12 spd., som han heller ikke fikk betalt.<br />
213
Change language