Våle 3 - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

7. Fyldtag . . . .... . .. ... . .. . .. . .. ... . .... . .... . .... . . 8. Regnskabsfører ....................... . .......... . 9. Sagsomkostninger i anledning Sanden . . .. ... .. . .. . . . 10. Forskjellige udgifter .. ... ......... . ... .. .... . .... . 20 spd. 4 spd. 30 spd. 44 skilling 15 spd. 46 skilling 370 spd. Et budsjett for 1870 viser omtrent de samme utgifter, men dette året måtte kommunen i tillegg være med på restaurering av prestegården, og til dette formålet ble det ført opp 200 spd. Det totale utgiftsbudsjett for kommunekassen ble da 483 spd., men utgiftene til skolestellet var satt opp med 489 spd., og fattigstellet med 2.659 spd. I tillegg til disse utgiftene måtte hvert sogn sørge for vedlikehold av sine respektive kirker. Utgiftene til fattigstellet utgjorde i 1870 mer enn det dobbelte av alle de andre utgiftene i kommunen. I 1870-åra fikk kommunen store utgifter til skoleutbygging, men dette kom ikke inn i kommunebudsjettene, selv om det i høy grad var en kommunestyresak. Referatet fra et kommunestyremøte i 1878 forteller for eksempel: «Man besluttet å oppta et lån på kr. 6.000,- til utbygging av skolehus, i Horten Sparebank. Lånet bliver å forrente og avdrage av Våle Sparebank.» Herrene i herredstyret var nemlig også herrer i banken. Utgiftene til fattigstellet ble noe mindre i slutten av 1870-åra, men fra denne tid holdt det seg noenlunde konstant inntil 1905 med gjennomsnittlig kr. 9.500,- pr. år. Skolebudsjettet holdt seg noenlunde konstant inntil hundreårsskiftet med gjennomsnittlig kr. 4.000,- pr. år, men så begynte det å stige. Kommunens øvrige budsjett viste heller ingen særlig stigning før 1900. Det varierte noe fra år til år, men oversteg ikke 1.400 kroner. Fra hundreårskiftet øket det raskt til kr. 6.913,- i 1905. Kommunens inntekter bestod av handelsskatt og hundeskatt som i 1890 utgjorde tilsammen 236 kroner og i 1903, 700 kroner. I året 1898 fikk kommunen store ekstrainntekter, idet man dette året tillot salg av øl fra vogn. Tre bryggerier var interessert i å delta i denne konkurransen: Tønsberg Bryggeri, Ytterborgs Bryggeri og Frydenlunds Bryggeri. I følge lov av 18. juni 1884 kunne disse ilegges skatt, og kommunen forlangte kr. 400,- av hver. Det ble tilsammen kr. 1.200,-, og dette tilsvarte kommunens utgiftsbudsjett det samme år. Senere søkte ikke disse bryggeriene om bevilling til å selge øl fra vogn i Våle. Den sterke stigning i kommunens budsjett etter 1900 bestod vesentlig i at amtsskatten kom inn på utgiftsbudsjettet. De øvrige utgiftsposter viser at det ennå ikke var noen stor aktivitet i kommunen: 170 Utgiftsbudsjett for 1903: ]ordemoders lønn ..... . ... . .... . ... . ........ . ......... . .. . Pensjon til avgått jordmor . .. ... . ..... . .. ... . . ....... . .. .. . . Herredskasserers lønn ... . . .... . ...... . ....... .. ..... .. ... . Utgifter til veivesenet . . ... . .... . .................... .. .... . Tilfeldige utgifter . . ... . .... . . . . . ......... .. . . ... . . ... ... . . . Amtskatten .. .. ............... .. ... . . .. . ... . .. ... .. ... .. . . Uerholdelige skatter . ... .. . ............ . . . . .. ....... . .. .. . . kr. 200,kr.50,kr.300,kr.500,kr.600,kr. 4 400,kr. 200,- Kr. 6260,- Utgiftene til skolen var for det samme år beregnet til kr. 4.490,- og til fattigve senet kr. 11 .000,-. Den eneste lønnede funksjonær i Våle kommune før 1905 var en regnskapsfører på deltid som hadde ansvaret både for skolekassen, fattigkassen og kommunekassen. Klokkeren Lars Christophersen Hauge var den første som hadde dette ansvaret, og han virket til kommunestyrets fulle tilfredshet. Det gjorde også hans etterfølger klokker Christen Hansen, som var regnskapsfører i noen år før han overlot ansvaret til en som undertegnet G. Pedersen. Formannskapets anmerkninger til hans regnskaper for året '1874 dekker hele 7 sider i kommunestyrets møteprotokoll, og det blir klaget over mindre god forretningsorden. 11876 overtok lensmannsfullmektig Karl Sanderud som regnskapsfører, og han virket til 1879 da Hans Larsen Torp ble regnskapsfører for Våle kommune. Da han sluttet etter 20 år, fikk han kommunestyrets attest for «ualmindelig dygtighed, nidkjærhed og akkuratesse. » Fra 1. april 1900 ble A. C. Backe ansatt som kommunekasserer. Han drev landhandel og poståpneri på Sørby, og fra denne tid hadde kommunekassen et slags kontor på en sentral plass i bygda. Men først i 1928 ble det tale om et kommunekontor i kommunelokalet. 171
Samfærdsel Veiene i Våle Sommeren 1873 besluttet kommunestyret i Våle at det for kommunens regning skulle kjøpes inn 3 trillebårer og 3 dobbelthakker til bruk ved veiarbeider. Dette var noe av det viktigste utstyr som var i bruk under veianlegg på den tiden, og det var begynnelsen til det som siden ble kommunens ingeniørvesen. Ifølge en veilov fra 1852 var kommunestyret blitt pålagt et visst ansvar for bygdeveiene i kommunen, men lite var ennå blitt gjort, i forhold til de klager og krav som stadig ble fremmet. I 1865 var det ialt 54 km. offentlig vei i Våle prestegjeld, og herav var bare 10,5 km hovedvei. Det gjaldt den gamle kongeveien fra Fyllpå som gikk over Hem, Solerød og inn i Nykirke, og videre over Grette og Reggestad ned til Holmestrand og det gjaldt den vestre hovedvei som kom fra Tønsberg forbi Revetal og Fossan, før den gikk videre gjennom Fon til Hillestad. Den gamle, vestre kongevei som gikk fra Revetal over Haugtuft, Gjelstad og Olumstad inn i Botne mot Angers kIev, ble ikke lenger regnet som hovedvei. Mange i Våle kunne nok ønsket seg flere og bedre veier, men få var villig til å Den Sørlandske hovedvei gikk over tunet på Søndre Solerød hvor det gjennom mange år var skyss-stasjon og gjestgiveri. Et typisk A. P. Bye-bilde fra 1895. 172 betale mere skatt. Dette kom klart fram i 1852 da kommunestyret diskuterte veiutbyggingen i kommunen «uden at komme til nogen enighed». Bare 3 av kommunestyrets 16 representanter kunne tenke seg å bevilge penger til anlegg av nye veier. Det var derimot stort flertall for å gå til utbedring og omlegging av veien fra Bruserud til Rostadtangen. I de følgende år ble det foretatt noen mindre utbedringer på enkelte veier. Sprengstoff var nå blitt alminnelig, og derfor var det særlig aktuelt å foreta «bortminering» av store steiner som var til hinder for trafikken. De hadde man tidligere kjørt utenom der det lot seg gjøre. Den første langvarige og opphetede diskusjon om veiutbyggingen i Våle, begynte i 1858, da det ble vedtatt å bygge en vei fra Lærum over Jonsrud. Mange oppsittere protesterte mot dette vedtaket, og året etter vedtok kommunestyret at det isteden skulle bygges en vei fra «Sørumskogen over Holmseiet til Lærumteigen, der den gamle postvei hadde gått.» Det ble hevdet at Botnesokningene også ville få stor nytte aven slik vei til møllebrukene i Våle. Dette vedtaket ble approbert av amtet, men før byggingen kom igang, ble det igjen heftige diskusjoner, og en del bønder tilbød seg nå å bygge en vei over Lærum og Jonsrud langt billigere enn den prosjekterte vei, på tross av at en slik vei i virkeligheten måtte falle dyrere. Da formannskapet fikk dette tilbudet våren 1860, så man øyeblikkelig en mulighet til å spare noen penger, men i et vedtak om å anbefale tilbudet overfor kommunestyret, het det innledningsvis: «Ved at mottage det nevnte andragende vet formandskabet nesten ikke hvad det skal beslutte for tilnærmelsesvis at handle i kommunens interesse.» Kommunestyret vedtok likevel enstemmig dette tilbudet, og amtet aproberte vedtaket om at veien skulle bygges fra Lærum over Jonsruddalen til Jonsrud. Men også denne gang kom det protester og tilbud som førte til at kommunen enda en gang forandret sine planer. Nå var det en del oppsittere som krevde at det skulle bygges en vei fra Ryk over Hjelmtvedt og Huseby til Bettum, istedenfor den før nevnte vei. Ole Olsen Huseby tilbød seg å anlegge denne veien for 200 spd., og kommunestyret bøyde seg for kravet og godtok tilbudet. Også denne gang enstemmig, merkelig nok, men med sterkt unnskyldende momenter overfor amtamannen: «Man kunne vel være i tvil om Hr. Amtmanden ville meddele aprobasjon til en beslutning der atter går ud på endring av det forhen flere ganger besluttede, men på grund av Amtmandens kjendskab til forholdene når talen er om veivesenet i Våle, håbede man at han ville lempe seg efter omstendigheterne.» Flere veisaker ble diskutert og behandlet omtrent på samme måte i de følgende år, men enstemmige vedtak forekom ikke ofte. Det het således i et formannskapsvedtak i 1860-åra at «når noget i veivesenet skal forandres synes det som om hver enkelt blot tenker på seg selv, og ikke på flere.» 173
Page 1 and 2:
VALE BYGDEBOK
Page 4 and 5:
Innhold LENSHERRETIDEN (ca. 1530-16
Page 7:
Administrasjon Omkring 1530 var det
Page 10:
J orda og eiendomsforholdene Samtid
Page 18:
, I GREVSKAPSTIDEN (ca 1660 - ca 18
Page 22:
dens familiemedlem, som husmann, so
Page 25 and 26:
4266 tønner. Regnestykket blir end
Page 29 and 30:
Kristiania,» skriver Muller. Han f
Page 32:
lederne fikk hver 1 rd. i bot, mens
Page 35: Hos Marie og Jakob Solerød finnes
Page 38 and 39: også forholdsvis bra med utstyr. H
Page 40 and 41: ordningen med bygdevekter opphevet
Page 45 and 46: gjennomsnittlige høyde 162 cm., og
Page 50: I denne planen som ble utarbeidet a
Page 53: apporter til biskopen at kirken «b
Page 57 and 58: om nåde, og hennes «Husbondsfolb
Page 61: idet den fortjenesten som familien
Page 66 and 67: 2 til 8 rd. 19 av de 60 skiftene, s
Page 68 and 69: TIDEN 1814-1905
Page 70 and 71: en på Reggestad ble nr. 2 og bonde
Page 72: foruten kirken, som eide jord i byg
Page 77: Hester Storfe Sau Geit Svin Høns B
Page 81 and 82: ved brylluper, barnedåper og begra
Page 84 and 85: mens Venstre ville· føre den for
Page 88 and 89: De viktigste veiarbeider i Våle i
Page 91 and 92: ergs Blad sa han blant annet: «En
Page 94: skrev Christophersen en ny søknad
Page 97 and 98: Foruten legdslemmer og barn som ble
Page 99: kontrakt fordi hun overlot ham en p
Page 102 and 103: Johan Jørgensen Hundsal forteller
Page 104 and 105: Kamp mot sykdommer Vaksinasjon mot
Page 106 and 107: engang hadde fått resept av doktor
Page 108: Undrumsdal kirke, sett fra den gaml
Page 112 and 113: Spillemennene I flere kilder som gj
Page 115 and 116: som var medlem av frimenigheten. De
Page 120 and 121: Blant dem som utvandret fra V åle
Page 122 and 123: til sine svigerforeldre og fortelle
Page 125 and 126: Mange steder i landet hadde 17. mai
Page 127 and 128: melkefabrikken i Holmestrand kr. 3,
Page 129: satt igang noe nødsarbeide i Våle
Page 132 and 133: Anvendelse av jordarealet Kunstig e
Page 134: Omkring 1930 ble det plutselig stor
Page 139 and 140:
1911 var det en kraftstasjon i drif
Page 141 and 142:
Den første som fikk anledning til
Page 143 and 144:
På Solerød var det fast gjestgive
Page 145 and 146:
veiprosjekt etter foretatte veibefa
Page 147 and 148:
Siden ble det glas malerier i flere
Page 149:
For mange var butikken like mye et
Page 154 and 155:
Men i Våle bodde også Martinius G
Page 156 and 157:
Åpningstidene ved forretningene ku
Page 158 and 159:
Skrekk og frykt, men ingen sultet i
Page 161 and 162:
Kornet skal tørkes på hesje. Vi s
Page 163 and 164:
Kommunal utbygging Vål es lange hi
Page 165 and 166:
Fra 1937 ble kvinnene representert
Page 167 and 168:
større sentrumsdannelse i Kirkevol
Page 169 and 170:
I den samme perioden som gårdsbruk
Page 171 and 172:
mente nå at man meget godt kunne k
Page 173 and 174:
Reidar Hegg hadde i noen år drevet
Page 175 and 176:
AlS. 5 mann er her i arbeid med bil
Page 177 and 178:
Våle Hornmusikk 1952. Første rekk
Page 181 and 182:
enkelte av hans bøker som er overs
Page 184:
1869-71 : Rasmus P. Hals, Mathias H
Page 187 and 188:
Botne Il. Botne Ill. J. G. NHD. NOS
Page 190 and 191:
i bygda: Se SA. Kristiania Stiftsdi
Page 193 and 194:
Person- og sakregister Registeret d
Page 195:
Huseby, Sverre, lærer 299, 300, 32
show all

Våle 3 - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?