Våle 3 - Norsk på nett

Reidar Hegg hadde i noen år drevet en sag i Hillestad sammen med sin far før
han kom til Svinevoll i Våle i 1939. Her bygde han da et høvleri hvor en del av
skurlasten fra Hillestad ble videreforedlet. I 1941 bygde Hegg ei sag på Svinevoll,
og dermed var det et sagbruk på stedet, som ga arbeid til noen få menn. I tillegg
til sagbruket begynte Hegg, som den første i Vestfold, med produksjon av
«knott» til generatordrift av biler. Det krevde egne bygninger og eget utstyr, og
6 til 8 mann var opptatt med denne produksjonen. Men høsten 1944 ble knottfabrikken
antent aven sabotasjegruppe som mente å ramme okkupasjonsmakten
ved å brenne samtlige knottfabrikker. Aksjonen ble imidlertid betegnet som
meningsløs, idet nesten all generatorknott ble nyttet til sivil trafikk, mens de
militære stort sett benyttet bensin og olje.
Antennelsen av knottfabikken på Svinevoll førte til at samtlige bygninger på
bruket brant ned. Knottproduksjonen kom snart igang i provisoriske bygninger,
og i 1945 ble det bygd ny sag og nytt høvleri, og noe senere et større lagerbygg.
Reidar Hegg foretok stadig forbedringer ved bruket, og hans tekniske innsikt
og oppfinnerevne førte til flere patenter. Det gjaldt i første rekke et sorteringsanlegg
ved sagbruket som foretok automatisk tykkelsessortering av last. Hegg
fikk patent på dette anlegget i 1949, og han bygde så et verksted for produksjon
av sorteringsanlegg som ble solgt over hele landet.
Da det i 1950-åra ble aktuelt å levere hon i pakkede bunter, savnet Hegg en
frontlaster med tilstrekkelig løfteevne. Han løste selv problemet ved en ny patent,
verkstedet ble utvidet, og så ble det full produksjon av gaffeltrucks og frontlastere
fra 1956. Det ble stadig spørsmål om lastere med større løfteevne, og i 1978 solgte
Hegg denne bedriften til Kaldnes Mek. Verksted. Gjennom vel 20 år hadde da 20
mann vært opptatt med denne produksjonen på Svinevoll, og ialt hadde Hegg da
levert 650 lastere herfra.
I mellomtiden hadde det foregått store forandringer på bruket. Etter en brann
i 1966 ble det bygget nytt høvleri, lager og kontorer, og i 1975 ble det oppført en
ny ,moderne sag. I de følgende år ble det innkjøpt og skåret mellom 25 og 30 tusen
kubikkmeter tømmer:
I 1980 ble det tatt i bruk et nytt fyringsanlegg som utnytter bark og annet avfall
og gir varme til alle bygninger og til et større tørkeanlegg. På tross av at dette
anlegget kostet 6 mill. kroner, regner man med besparelser samtidig som ressursene
blir bedre utnyttet.
I 1968 begynte Hegg Bruk med salg av ferdighus, og i enkelte år er det blitt
levert opp til 130 hus. Bruket bygger også garasjer, og i de senere år er det
gjennomsnittlig levert 500 garasjer i året over et større område 'fra Skien til
Hønefoss. Fra 1974 ble det i tilknytning til høvleriet satt igang en trevarefabrikk
344
Hegg bruk AlS, Svinevoll.
hvor det vesentlig blir laget trapper. Lageret av forskjellige bygningsartikler er
stadig blitt utvidet, og omsetningen har øket betraktelig. I 1981 var ialt 160
personer ansatt ved Hegg Bruk, og netto omsetning utgjorde vel 63 mill. kroner.
Svinevoll Sag og Hølveri ble i 1968 omdannet til et familieselskap under navnet
Hegg Bruk A l S, men Reidar Hegg var fortsatt daglig leder ved bedriften. I 1975
kom sønnene sterkere inn i bildet, og Per Mikal Hegg ble da disponent, mens
Terje Hegg ble driftsleder. Men han som startet det hele var fortsatt formann i
selskapets styre og i daglig aktivitet på bruket, inntil han plutselig døde i januar
1985.
A lS Huseby og Sønn på Veierud i Våle er etter hvert blitt Østlandets største
møbelfabrikk med 150 ansatte og en netto årsomsetning på vel 60 mill. kroner.
Bedriften kan føre sine tradisjoner tilbake til gammelt håndverksmiljø i bygda. Da
Arthur Huseby bygde det første snekkerverksted på Veierud i 1929, hadde han
arbeidet både som smed og snekker hos C. Hansen Svinevoll. Det var først i 1945
at dette verkstedet for alvor ble tatt i bruk. Da hadde sønnen Kåre Huseby tatt
svenneprøve i møbelsnekkerfaget, og sammen med sin far gikk han igang med
produksjon av møbler. I 1947 fikk Huseby og Sønn kontrakt på levering av
møbler til kontormøbelfirmaet Stål og Stil. Dette førte til utvidelse av bedriften
slik at det i 1952 var 7 mann i arbeid.
Høsten 1953 fikk bedriften en «prøveordre» fra Tandbergs Radiofabrikk AlS.
345