Våle 3 - Norsk på nett

Engø, Lars Torp, Peder Malmøe og Hans Olsen Solerød. Den nye jernbanen som
var ferdig gjennom Vestfold i 1881, fikk ingen stoppesteder i Våle, men jernbanen
kom likevel til å få stor betydning for bygda, med trafikk til stasjonene både i
Holmestrand, Nykirke og Skoppum, Barkåker og Adal.
Den andre delen av bygda fikk tilknytning til jernbanenettet da Tønsberg­
Eidsfossbanen var ferdigbygget i 1901. Kommunestyret var heller ikke villig til
å tegne aksjer i dette prosjektet da saken ble forelagt i 1895: «Dog mener man at
interessen som er meget stor, fortjener den offentlige oppmerksomhet.» Denne
konklusjon kunne kommunestyret trekke etter at 113 privatpersoner i bygda
'hadde tegnet aksjer og anbefalt kommunen å gjøre det samme. De hevdet blant
annet at kommunen i alle fall indirekte ville ha fordel av banen, idet deres eiendommer
ville stige betydelig i verdi. Eidsfossbanen fikk 5 stoppesteder i kommunen:
Barkost, Bagstevold, Svinevold, Fossan og Revetal. Det er ingen tvil om
at Våle i de følgende år hadde store økonomiske fordeler av jernbanene.
Over hele 1800-tallet var det fortsatt skyss-stasjon på Solerød, der det også var
gjestgiveri og forholdsvis stor trafikk. Et gjestgiveri på Gjelstad ble nedlagt i 1816,
og Solerød var etter dette i lange tider det eneste gjestgiveri i Våle kommune, og
den eneste skyss-stasjon mellom Holmestrand og Fyllpå. Mellom 15 og 18 hester
fra gårdene omkring var pliktig til å stå til disposisjon for stasjonen til bestemte
dager. Gårdene Torp og Klavenes var pliktig til å stille to hester to dager i uka
ved skyss-stasjonen på Bruserud, som lå der veien til Horten tok av.
Svinevoll stasjon få år etter at Eidsfossbanen ble åpnet. Bruket til høyre er Mellom Nygård
som smedmester Christian Hansen overtok i 1913.
176
Post og telefon
Etter 1814 fortsatte den gamle ordningen med faste postbønder som fraktet posten
til bygda. En vesentlig del av posten kom til Solerød, der det fra 1875 ble
opprettet et slags poståpneri. Men det første offisielle poståpneri i kommunen ble
Våle poståpneri, som ble opprettet på Sørby i 1886. Fra samme tid ble det en fast
kjørende postrute to ganger i uka fra Holmestrand over Sørby og Fossan til Tufte
i Ramnes. Etter en tid ble denne ruta kjørt 3 ganger i uka, og denne ordningen
varte helt til Tønsberg-Eidsfossbanen ble åpnet i 1901. Da ble det poståpnerier
ved stasjonene i bygda. Samtidig ble postruten fra Holmestrand til Sørby utvidet
tillandpostrute med retur over Holm, Huseby og Ryk, annenhver dag.
Det var kjøpmann' Anders Christian Backe som hadde ansvaret for Våle poståpneri,
og han ble også en av initiativtagerne og den første formann i Våle telefonselskap,
som ble konstitutert i 1897. Den 1. oktober 1898 ble telefonsentralen som
var installert hos . Guttorm Sørby, satt i drift med 33 abonnenter. Våle fikk da
forbindelse med Holmestrand, men selskapet fikk ikke nødvendige konsesjoner
slik at linjene kunne tilkoples rikstelefonnettet. Først i 1903 ble det en ordning
mellom Våle og Ramnes, og nettet i de to kommuner ble koplet sammen ved Berg.
Fra 1904 ble det opprettet rikstelefonstasjon, og da fikk Våle forbindelse med
Horten og Tønsberg.
Skole og opplysning
Almueskolene
Da skoleloven av 1827 kom med påbud om at det skulle være en fast skole ved
prestegjeldets hovedkirke, hadde Våle forlengst fått sitt faste skolehus nær Våle
kirke. Dette ble imidlertid ikke benyttet som skolelokale, men da læreren Lars
Christophersen, ble ansatt som klokker ved Våle kirke i 1822, ble hovedbygningen
på Haga restaurert og ombygget slik at det ble plass til et skolelokale. I praksis
ble dette den første faste skole i Våle. Foruten klokkeren ved hovedkirken var det
5 andre lærere i prestegjeldet, og de holdt da omgangsskole.
I 1840-åra vedtok skolekommisjonen flere ganger at det skulle opprettes fastskoler,
men dette ble ikke gjort, og det ble heller ikke gjort noe annet som førte
til vesentlige bedringer i skolestellet før det kom en ny skolelov i 1860. Dette året
12. Våle bygdebok bnd. III 177