Våle 3 - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

og forestå gratis utdeling av preventiver til ubemidlede.» Da sa en av kommunestyrets representanter, ifølge avisreferat: «Det var det jeg tenkte, folk skal læres opp til barnebegrensning, selv preventive midler skal de få gratis. Hvis ungdommen skal følge sine lyster og bruke disse midlene, går vårt samfunn sin undergang imøte.» Blant de få som talte for bevilgning var Martha Olsen Badski, men søknaden ble avslått med 25 mot 7 stemmer. Sanitetsforeningene var også med på å støtte innsamlingen til et aldershjem i bygda. Men det var lærer og kirkesanger Stordal som tok initiativet til dette. Våren 1920 sammenkalte han interesserte til et møte på Sørby. Interessen var ikke så stor som ønskelig, sa han til avisen etter møtet, men det ble valgt en komite med Stordal som formann. I de følgende år arrangerte denne komiteen en rekke basarer til inntekt for et aldershjem, eller gamlehjem Luftetur med Arne Christian i sluffen utenfor butikken på Sørby vinteren 1924/ 25. som det da ble kalt, og fra enkelte kom det inn større, frivillige bidrag. Det ble imidlertid stor diskusjon om hvor hjemmet skulle reises. På Sørby stilte Lars Backe en tomt til gratis disposisjon, og flere hevdet gjennom avisinnlegg at man burde benytte denne tomten. - «Gamle folk er som regel snakkesalige og nysjerrige, og derfor bør man velge Sørby hvor det vanker mange folk», het det i et innlegg. Andre hevdet at hjemmet burde reises på prestegårdens grunn hvor de gamle ville få kort vei til kirken. I februar 1931 kunne Stordal melde at komiteen da disponerte vel 52.000 kroner. Beløpet ble overlevert kommunen som vedtok å bygge aldershjemmet på prestegårdens grunn. Ingen tenkte vel på at dette var begynnelsen til en sentrumsdannelse ved Kirkvoll. Året etter fikk byggmester Wilhelm Haugestad og murmester Olaf Solberg godtatt et anbud på kr. 44.450,-, og i 1934 var hjemmet ferdig til bruk. Det kommunale styret for hjemmet opplyste imidlertid at ingen hadde meldt seg som pensjonistel':': «foruten 6 personer som fattigstyret ville ha plassert.» Kommunestyret vedtok da enstemmig; «man er av den oppfatning at man i tider som disse ikke tør ta ansvaret for å sette hjemmet i drift.» 294 Våle hvilehjem ble det offisielle navn, da hjemmet ble tatt i bruk fra 1. mai 1935. Her var plass til 22 pensjonister, men fortsatt var det bare 8 eldre fra Våle som var interessert i å bo på hjemmet, og de første åra fikk rekonvalesenter fra andre kommuner anledning til å bo på Våle hvilehjem. Foreningsvirksomhet, samvær og fest Alle lag og foreninger som ble dannet i bygda, hadde et formål eller en bestemt sak å arbeide for. Men for mange av medlemmene var nok det sosiale samvær like viktig eller viktigere enn følelsen av å få utrettet noe for saker som de ønsket gjennomført. Det gjaldt alle foreninger, de kristelige så vel som de politiske, og det gjaldt hesteavlsforeningen der hesteeiere i Våle kom sammen og drakk en skål for hingsten «Norge». Dessuten hadde foreningene sin store betydning idet mange av medlemmene fikk øvelse i diskusjon og møteledelse. Det gjaldt ikke minst ungdomslaga og losjen. . I Våle ungdomslag, som ble stiftet i 1897, var det stor aktivitet i åra etter 1905, og laget er tidligere omtalt i forbindelse med forskjellige tiltak og arrangementer. Blant de mest aktive var nok den første formannen, Olai Dalland, som døde i 1929. I sin tid holdt han 120 forskjellige foredrag i laget. Forøvrig ble en rekke foredragsholdere fra forskjellige kanter engasjert, og disse foredragene utgjorde en vesentlig del av lagets opplysningsvirksomhet. I en senere periode var læreren Leif Anfinnsen meget aktiv både som foredragsholder og oppleser. Han var en tid formann i Fon Ungdomslag, og ble siden formann i Vestfold Ungdomsfylking. Forøvrig fostret Våle ungdomslag flere dyktige ledere som gjorde seg bemerket i andre organisasjoner i fylket. Gjennom mange år arbeidet laget for å få sitt eget hus, og i 1928 ble byggearbeidene satt igang med en kapital på 16.700 kroner. Da Fjellborg ble innviet 10. januar 1929 hadde huset kostet 30.000 kroner. Det ble ansett som Vestfolds fineste ungdomslokale, og Fjellborg ble gjennom mange år bygdas «storstue». Her fikk også folk i bygda oppleve det nye og spennende som lå i «kino». Enkelte selskaper hadde ved få anledninger fått tillatelse til å vise film i bygda, men da Vestfold Ungdomsfylking søkte om å få besøke bygda med sin kino i 1939, ble det stor diskusjon i kommunestyret. Allerede den gang var det snakk om «forferdelige» filmer som ungdommen ikke burde få se, og 9 av representantene stemte mot. Fjellborg ble likevel kinolokale. 295
For mange var butikken like mye et møtested som et handelssted. Ikke minst på Sørby, der Lars Backe drev landhandel fra 1908. Hans søster Laura, gift Malmø, virket i butikken nesten hele sitt liv. Bildet er fm 1912, da Laura var 19 år. 296 I Undrumsdal ble det i 1911 stiftet et sanglag som samlet interesserte tilhørere på sine øvelser. Tilhørerne ble også medlemmer av laget, fordi en del av virksomheten bestod i hyggelig samvær. I 1914 kjøpte dette laget det gamle ysteriet på Grette, og omtrent samtidig ble Undrumsdal ungdomslag dannet. Ungdomslaget gikk igang med ominnredning av den gamle bygningen som ble kalt Lauvheim. Det ble etter datidens kravet tilfredsstillende forsamlingshus, og det ble det sentrale samlingssted for flere foreninger i bygda. Undrumsdal ungdomslag hadde imidlertid ikke økonomi til å drive og vedlikeholde huset, og i 1923 overtok kommunen det hele. Men laget fikk fortsatt disponere lokalet, og Våle kommune ble således ansvarlig for et fritidshus til ungdommen på et forholdsvis tidlig tidspunkt. I åra fram til 1940 var det bra aktivitet i Undrumsdal ungdomslag. I begge ungdomslaga ble det med jevne mellomrom oppført skuespill med lagets egne medlemmer som aktører. Ofte til stor glede for bygdefolket, men enkelte ganger til forargelse for noen. Det gjaldt kanskje også de to håndskrevne avisene som ble lest opp på lagsmøtene: «DaIlyden» i Undrumsal og «Prøven» i Våle. Våle sanglag deltok ofte ved ungdomslagas arrangementer. Fra 1922 ble lærer Brekke dirigent og en drivende kraft i sanglaget helt fram til 1958. Lærerinnen Astrid Tylden var gjennom mange år· en av de mest aktive i sanglaget. Ungdomslaga arrangerte dansefester, og noen ganger ble det klaget over at enkelte ungdommer brukte alkohol på disse festene. Det var forøvrig ikke bare blant de unge i Våle at man fant misbruk av alkohol. Blant bøndene som hentet sitt melkeoppgjør i Holmestrand en bestemt dag hver måned, var det også noen som brukte alkohol slik at det vakte forargelse. Derfor vedtok Våle kommunestyre på et møte i 1912 at «det sendes en henstilling til Holmestrand Samlags direksjon om å holde samlaget stengt på de dager som melkefabrikken utbetaler melkepengene.» Vedtaket ble fattet med 18 mot 13 stemmer. Flere rapporter fra Våle går likevel ut på at det var forholdsvis lite misbruk av alkohol i bygda, og at det sjelden oppsto alvorlige episoder på grunn av fyll. Gang etter gang kunne lensmannen melde om fredelige forhold. Han hadde da heller ikke noe mot å anbefale bevilling til skjenking av bayer og pils da oppsitteren ved badeplassen på Sand søkte om dette i 1936. Søknaden ble innvilget med 16 mot 14 stemmer. Dermed fikk Våle sin første «ølrett», men det kom en storm av protester hvor det blant annet het at «denne fredens idyll vil bli forvandlet til en røverbule.» Og da saken kom opp til fornyet behandling i kommunestyret, ble søknaden endelig avslått med 17 mot 13 stemmer. Ingen vet om en slik bevilling hadde endret forholdene i særlig grad, men lensmannen kunne i alle fall fortsatt 297
Page 1 and 2:
VALE BYGDEBOK
Page 4 and 5:
Innhold LENSHERRETIDEN (ca. 1530-16
Page 7:
Administrasjon Omkring 1530 var det
Page 10:
J orda og eiendomsforholdene Samtid
Page 18:
, I GREVSKAPSTIDEN (ca 1660 - ca 18
Page 22:
dens familiemedlem, som husmann, so
Page 25 and 26:
4266 tønner. Regnestykket blir end
Page 29 and 30:
Kristiania,» skriver Muller. Han f
Page 32:
lederne fikk hver 1 rd. i bot, mens
Page 35:
Hos Marie og Jakob Solerød finnes
Page 38 and 39:
også forholdsvis bra med utstyr. H
Page 40 and 41:
ordningen med bygdevekter opphevet
Page 45 and 46:
gjennomsnittlige høyde 162 cm., og
Page 50:
I denne planen som ble utarbeidet a
Page 53:
apporter til biskopen at kirken «b
Page 57 and 58:
om nåde, og hennes «Husbondsfolb
Page 61:
idet den fortjenesten som familien
Page 66 and 67:
2 til 8 rd. 19 av de 60 skiftene, s
Page 68 and 69:
TIDEN 1814-1905
Page 70 and 71:
en på Reggestad ble nr. 2 og bonde
Page 72:
foruten kirken, som eide jord i byg
Page 77:
Hester Storfe Sau Geit Svin Høns B
Page 81 and 82:
ved brylluper, barnedåper og begra
Page 84 and 85:
mens Venstre ville· føre den for
Page 86 and 87:
7. Fyldtag . . . .... . .. ... . ..
Page 88 and 89:
De viktigste veiarbeider i Våle i
Page 91 and 92:
ergs Blad sa han blant annet: «En
Page 94:
skrev Christophersen en ny søknad
Page 97 and 98: Foruten legdslemmer og barn som ble
Page 99: kontrakt fordi hun overlot ham en p
Page 102 and 103: Johan Jørgensen Hundsal forteller
Page 104 and 105: Kamp mot sykdommer Vaksinasjon mot
Page 106 and 107: engang hadde fått resept av doktor
Page 108: Undrumsdal kirke, sett fra den gaml
Page 112 and 113: Spillemennene I flere kilder som gj
Page 115 and 116: som var medlem av frimenigheten. De
Page 120 and 121: Blant dem som utvandret fra V åle
Page 122 and 123: til sine svigerforeldre og fortelle
Page 125 and 126: Mange steder i landet hadde 17. mai
Page 127 and 128: melkefabrikken i Holmestrand kr. 3,
Page 129: satt igang noe nødsarbeide i Våle
Page 132 and 133: Anvendelse av jordarealet Kunstig e
Page 134: Omkring 1930 ble det plutselig stor
Page 139 and 140: 1911 var det en kraftstasjon i drif
Page 141 and 142: Den første som fikk anledning til
Page 143 and 144: På Solerød var det fast gjestgive
Page 145 and 146: veiprosjekt etter foretatte veibefa
Page 147: Siden ble det glas malerier i flere
Page 154 and 155: Men i Våle bodde også Martinius G
Page 156 and 157: Åpningstidene ved forretningene ku
Page 158 and 159: Skrekk og frykt, men ingen sultet i
Page 161 and 162: Kornet skal tørkes på hesje. Vi s
Page 163 and 164: Kommunal utbygging Vål es lange hi
Page 165 and 166: Fra 1937 ble kvinnene representert
Page 167 and 168: større sentrumsdannelse i Kirkevol
Page 169 and 170: I den samme perioden som gårdsbruk
Page 171 and 172: mente nå at man meget godt kunne k
Page 173 and 174: Reidar Hegg hadde i noen år drevet
Page 175 and 176: AlS. 5 mann er her i arbeid med bil
Page 177 and 178: Våle Hornmusikk 1952. Første rekk
Page 181 and 182: enkelte av hans bøker som er overs
Page 184: 1869-71 : Rasmus P. Hals, Mathias H
Page 187 and 188: Botne Il. Botne Ill. J. G. NHD. NOS
Page 190 and 191: i bygda: Se SA. Kristiania Stiftsdi
Page 193 and 194: Person- og sakregister Registeret d
Page 195: Huseby, Sverre, lærer 299, 300, 32
show all

Våle 3 - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?