Våle 3 - Norsk på nett

I tabellen under ser vi en oversikt over redskaper og maskiner i jordbruket. Det
mest oppsiktsvekkende innenfor perioden var nok jernhesten eller traktoren, som
kom til Våle i 1917. Den ble sett på med undring, men også med stor skepsis, og det
var få som den gang ville ha trodd at traktoren skulle komme til å gjøre hesten helt
overflødig i jordbruket.
Den elektriske motoren ble også tatt i bruk i langt større utstrekning enn noen
kunne tenkt seg da man regnet med at 300 h.k. ville gi nok strøm og kraft til hele
Våle. I 1939 var det 137 motorer i drift på gårdsbruk i bygda, og 100 treskeverk
ble drevet med motor. 47 av disse var såkalte selvrensende verk. Det var også 6
melkemaskinanlegg som ble drevet med strøm, mens 264 separatorer ble sveivet
for hånd.
Det kom også annen ny redskap som vakte begeistring, men mye av det ble etter
hvert satt bort, fordi det stadig kom noe som var nyere og bedre, eller fordi nyere
driftsformer krevde noe annet. Det gjaldt blant annet høyvenderen og sleperiva
som i sin tid ble ansett som enestående redskap. Tabellen over maskiner og
redskaper er satt opp etter jordbrukstellingene, men man bør være oppmerksom
på at enkelte redskaper eller maskiner kan ha kommet til bygda uten å bli tatt med
i tellingene.
Maskiner og redskaper i jordbruket:
1918 1929 1939
Slå- og meiemaskiner 442 375 357
Selvbindere O 60 69
Radsåmaskiner 149 193 211
Potetopptagere 24 90 120
Hesteriver 297 298
Sleperiver O O 149
Høyvendere O O 109
Traktorer O 4 16
Hester Storfe sau Svin Høns Bikuber
1907 644 3583 122 817 5375 254
1918 930 3421 200 568 7779
1929 709 3610 62 667
1939 812 4573 221 1872 16928 327
264
Kuene til Stangeby på Vestre Bakke går rolig inn fra beite for å bli melket. Nesten alle
gårdsbruk i Våle hadde melkekyr da dette bilde ble tatt i 1937.
Fram til 1930 var det ingen vesentlig økning i storfebestanden i Våle, men så
skjedde det plutselig en forandring. l den neste lO-årsperioden økte bestanden
med nesten 1000 dyr, og dette skjedde nok vesentlig i siste del av perioden - altså
i åra like før den annen verdenskrig. Samtidig som bestanden økte kom de enkelte
dyr til å gi mere melk. Og det skjedde fordi man foretok et bedre utvalg av avlsdyr
blant kyr som gjennom kontroll hadde vist gode melkeegenskaper. Straks etter
hundreårsskiftet ble det stiftet kontrollforeninger både i Undrumsdal og Våle. En
beretning fra Våle kontrollforening forteller at foreningen i 1906 omfattet 328
melkekyr. Av disse melket 5 kyr over 4000 kg i året, 65 kyr melket mellom 3 og
4000 kg. Resten under 3000 kg. «hvorav adskillige under 2000 kg. og ikke så få under
1500 kg» heter det i beretningen som også slår fast at det er «alt for mange
tarvelige melkere som bør fjernes ved første anledning. »
Flere besetninger kom etter hvert med i melkekontrollen, og bedre foring og
stell førte til større produksjon, men i en beretning fra 1939 heter det likevel at den
gjennomsnittlige melkemengde pr. ku i Våle ennå ikke hadde oversteget 2000 liter
pr. år.
I tillegg til de dyr som er nevnt i tabellen, var det i 1907 10 geiter i Våle, mens
det i 1939 kun var en enslig geit i bygda. Over hele perioden var det noen kaniner,
noen gjess og noen ender spredt ut over bygda. I 1939 ble det registrert 300
kaniner. 89 ender og 35 gjess.
265