Våle 3 - Norsk på nett

gjennomsnittlige høyde 162 cm., og det er grunn til å tro at vi da kommer fram
til et temmelig nøyaktig tall eller mål på den vanlige mann i Våle på den tiden.
Kvinnene var helt sikkert noe mindre. Men også da var det kjemper som skilte
seg ut, og en av dem var tjenestegutten på Sørby, den 24 år gamle musketer
Johannes Tobiassen, som målte 181 cm.
De spredte opplysninger vi har funnet om helsetilstanden i Våle før 1814, viser
oss blant annet at mangel på opplysning ved siden av underernæring og feilnæring
var en vesentlig årsak til lav levealder. De må likevel ha hatt visse kunnskaper som
vi ikke kjenner til. Hvorledes skulle de ellers ha klart seg gjennom livet slik de
gjorde det uten lege, sykehus og alle de medisiner vi kan velge mellom?
Samvær og fest
I tiden fø'r 1814 var det ingen frivillige foreninger eller organisasjoner som arrangerte
samvær mellom bygdefolket i Våle, men likevel møtte de hverandre forholdsvis
ofte. En større del av bygdas folk møttes hver prekensøndag, og for
mange av dem var kanskje dette å oppleve det sosiale samvær en vesentlig årsak
til at de møtte ved kirken. Hit kom de i god tid før gudstjenesten begynte slik at
de fikk tid til å hilse og prate, og mange kom også for å se soldatene som holdt
søndags eksersis ved kirken. Etter gudstjenesten lyttet de til lysninger fra kirkebakken,
og de tok seg god tid før de begynte på hjemveien hvor det også kunne
være et slags samvær mellom folk som for sammen.
Tingdagene var også viktige samværsdager. De fleste som møtte på tinget,
brukte nok det meste av dagen i tinggården hvor det foregikk forskjellige ting som
blir omtalt under andre avsnitt i denne boka.
På prekensøndagene og på tingdagene var det normalt bare bygdas egne folk
som møtte hverandre. Annerledes var det ved auksjonene som ofte samlet mange
mennesker, selv om det ikke var så mye som skulle selges. I perioden 1775-1780
ble det gjennomsnittlig holdt 6,5 auksjoner i året i Våle prestegjeld. Men Vålefolk
dro også på auksjoner til nabobygdene, på samme måte som folk fra nabobygdene
kom til auksjoner i Våle.
Vi vet ikke hvor mange som møtte til den enkelte auksjon, men auksjonsprotokollene
forteller oss hvem som kjøpte de forskjellige gjenstander, og så kan vi
gå ut fra at det var flere i kjøpernes følge. Vi ser for eksempel at det under en
auksjon på Lærum i 1779 var mange kjøpere både fra Våle og Undrumsdal, og
naturligvis også en del fra Botne hvor det ikke var langt til Lærum. Men hit kom
også de tre hillestadbøndene Anders Nes, Per Olsen og Nils Hillestad, og fra Hof
88
kom Halvor Lørdahl og John Rønningen. Det er grunn til å tro at det i deres følge
var flere folk som ikke fikk noe tilslag under auksjonen. Under en auksjon på
Solerød samme år var det kjøpere både fra Slagen, Borre, Ramnes og Sem, og her
var også Anders Berg fra Tønsberg.
Det var lensmannen som foresto auksjonen, men embetsmennene som bodde
i Våle, var ofte tilstede som kjøpere, Da jomfru Else Catarina Heegaards etterladenskaper
som vesentlig besto av sengklær og gangklær, skulle selges ved auksjon
på Sørby i 1778, var både sogneprest Hopstoch, sorenskriver Muller, amtsforvalter
Flor og kaptein De Seue blant kjøperne. De kjøpte alle et eller annet plagg.
Kj øpmann Hagemann fra Holmestrand hadde også reist opp til Sørby hvor han
kjøpte et bomullsskjørt for 2 rd.
Men var ikke kvinnene med på auksjonene? Jo, vi finner noen få av dem som
kjøpere, men hvis mannen var med var det nok han som ga bud, og det var i alle
fall han som skulle betale og derfor fikk sitt navn i auksjonsprotokollen. Men det
hendte også at kvinnene handlet. Under en stor auksjon på Fossan i 1780 hvor det
ialt var 250 tilslag, kjøpte Madame Winge et gorojern og en langhøvel, Karen Fon
kjøpte 6 stentallerkener og Olea Lur kjøpte ei ku. Disse kvinnene var sikkert ikke
de eneste som var møtt frem på den store auksjonen. Men på flere auksjoner var
det kun menn som fikk tilslag ifølge protokollene.
Folk holdt det ofte gående i auksjonsgården etter at auksjonen var slutt. I 1776
var det en auksjon på Lefsaker, og her var det da folk som turet sammen langt ut
over natten. Det ble slagsmål også, og derfor får vi under vitneavhør vite hvorledes
det gikk til, og at det ble sent. Det var nemlig slik at Paul Sollerød og Anders
Nyerød sloss på gulvet slik at