Våle 3 - Norsk på nett
Våle 3 - Norsk på nett
Våle 3 - Norsk på nett
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
gjennomsnittlige høyde 162 cm., og det er grunn til å tro at vi da kommer fram<br />
til et temmelig nøyaktig tall eller mål <strong>på</strong> den vanlige mann i <strong>Våle</strong> <strong>på</strong> den tiden.<br />
Kvinnene var helt sikkert noe mindre. Men også da var det kjemper som skilte<br />
seg ut, og en av dem var tjenestegutten <strong>på</strong> Sørby, den 24 år gamle musketer<br />
Johannes Tobiassen, som målte 181 cm.<br />
De spredte opplysninger vi har funnet om helsetilstanden i <strong>Våle</strong> før 1814, viser<br />
oss blant annet at mangel <strong>på</strong> opplysning ved siden av underernæring og feilnæring<br />
var en vesentlig årsak til lav levealder. De må likevel ha hatt visse kunnskaper som<br />
vi ikke kjenner til. Hvorledes skulle de ellers ha klart seg gjennom livet slik de<br />
gjorde det uten lege, sykehus og alle de medisiner vi kan velge mellom?<br />
Samvær og fest<br />
I tiden fø'r 1814 var det ingen frivillige foreninger eller organisasjoner som arrangerte<br />
samvær mellom bygdefolket i <strong>Våle</strong>, men likevel møtte de hverandre forholdsvis<br />
ofte. En større del av bygdas folk møttes hver prekensøndag, og for<br />
mange av dem var kanskje dette å oppleve det sosiale samvær en vesentlig årsak<br />
til at de møtte ved kirken. Hit kom de i god tid før gudstjenesten begynte slik at<br />
de fikk tid til å hilse og prate, og mange kom også for å se soldatene som holdt<br />
søndags eksersis ved kirken. Etter gudstjenesten lyttet de til lysninger fra kirkebakken,<br />
og de tok seg god tid før de begynte <strong>på</strong> hjemveien hvor det også kunne<br />
være et slags samvær mellom folk som for sammen.<br />
Tingdagene var også viktige samværsdager. De fleste som møtte <strong>på</strong> tinget,<br />
brukte nok det meste av dagen i tinggården hvor det foregikk forskjellige ting som<br />
blir omtalt under andre avsnitt i denne boka.<br />
På prekensøndagene og <strong>på</strong> tingdagene var det normalt bare bygdas egne folk<br />
som møtte hverandre. Annerledes var det ved auksjonene som ofte samlet mange<br />
mennesker, selv om det ikke var så mye som skulle selges. I perioden 1775-1780<br />
ble det gjennomsnittlig holdt 6,5 auksjoner i året i <strong>Våle</strong> prestegjeld. Men <strong>Våle</strong>folk<br />
dro også <strong>på</strong> auksjoner til nabobygdene, <strong>på</strong> samme måte som folk fra nabobygdene<br />
kom til auksjoner i <strong>Våle</strong>.<br />
Vi vet ikke hvor mange som møtte til den enkelte auksjon, men auksjonsprotokollene<br />
forteller oss hvem som kjøpte de forskjellige gjenstander, og så kan vi<br />
gå ut fra at det var flere i kjøpernes følge. Vi ser for eksempel at det under en<br />
auksjon <strong>på</strong> Lærum i 1779 var mange kjøpere både fra <strong>Våle</strong> og Undrumsdal, og<br />
naturligvis også en del fra Botne hvor det ikke var langt til Lærum. Men hit kom<br />
også de tre hillestadbøndene Anders Nes, Per Olsen og Nils Hillestad, og fra Hof<br />
88<br />
kom Halvor Lørdahl og John Rønningen. Det er grunn til å tro at det i deres følge<br />
var flere folk som ikke fikk noe tilslag under auksjonen. Under en auksjon <strong>på</strong><br />
Solerød samme år var det kjøpere både fra Slagen, Borre, Ramnes og Sem, og her<br />
var også Anders Berg fra Tønsberg.<br />
Det var lensmannen som foresto auksjonen, men embetsmennene som bodde<br />
i <strong>Våle</strong>, var ofte tilstede som kjøpere, Da jomfru Else Catarina Heegaards etterladenskaper<br />
som vesentlig besto av sengklær og gangklær, skulle selges ved auksjon<br />
<strong>på</strong> Sørby i 1778, var både sogneprest Hopstoch, sorenskriver Muller, amtsforvalter<br />
Flor og kaptein De Seue blant kjøperne. De kjøpte alle et eller annet plagg.<br />
Kj øpmann Hagemann fra Holmestrand hadde også reist opp til Sørby hvor han<br />
kjøpte et bomullsskjørt for 2 rd.<br />
Men var ikke kvinnene med <strong>på</strong> auksjonene? Jo, vi finner noen få av dem som<br />
kjøpere, men hvis mannen var med var det nok han som ga bud, og det var i alle<br />
fall han som skulle betale og derfor fikk sitt navn i auksjonsprotokollen. Men det<br />
hendte også at kvinnene handlet. Under en stor auksjon <strong>på</strong> Fossan i 1780 hvor det<br />
ialt var 250 tilslag, kjøpte Madame Winge et gorojern og en langhøvel, Karen Fon<br />
kjøpte 6 stentallerkener og Olea Lur kjøpte ei ku. Disse kvinnene var sikkert ikke<br />
de eneste som var møtt frem <strong>på</strong> den store auksjonen. Men <strong>på</strong> flere auksjoner var<br />
det kun menn som fikk tilslag ifølge protokollene.<br />
Folk holdt det ofte gående i auksjonsgården etter at auksjonen var slutt. I 1776<br />
var det en auksjon <strong>på</strong> Lefsaker, og her var det da folk som turet sammen langt ut<br />
over natten. Det ble slagsmål også, og derfor får vi under vitneavhør vite hvorledes<br />
det gikk til, og at det ble sent. Det var nemlig slik at Paul Sollerød og Anders<br />
Nyerød sloss <strong>på</strong> gulvet slik at