Våle 3 - Norsk på nett

De viktigste veiarbeider i Våle i 1880-åra bestod i såkalt «slakning" av bakker,
slik at stigningsforholdet ikke skulle overstige 1 til 10. I Nålabakkene måtte det
utføres omfattende arbeider for å få dette til. I en femårsperiode fra 1873 bevilget
kommunestyret et like stort beløp som interesserte kunne skaffe tilveie til utbedring
av «hvilkensomhelst bakke i herredet."
I 1866 bevilget Våle kommunestyre 400 spd. til en vei fra Skjærpe i Våle til
Hegg i Hillestad, men da oppsittere i 1870 søkte om tilskudd til en vei fra Snekkestad
til Holmestrand, svarte kommunestyret at man på grunn av økonomiske
omstendigheter ikke kunne bidra til «sådanne spesielle foretagender." Flere nye
veier ble ikke bygget i 1870-åra, og da veiinspektøren i 1880 foreslo en ny vei fra
Nykirke jernbanestasjon gjennom Våle til Fon kirke, fikk han ingen støtte fra
Våle kommunestyre. Året etter foreslo veiinspektøren isteden en vei fra Holmestrand
gjennom Våle til Fon, og både Fon og Holmestrand sa seg interessert, mens
Våle avviste forslaget.
Våle kommunestyre avviste også et forslag fra Botne som gikk ut på å bygge
en vei gjennom Løvaidalen fram til Åsen, hvis Våle ville bygge veien videre fram
til Ryk. Avslaget ble gitt i 1884 med den begrunnelse at en slik vei ikke hadde
noen interesse for Våle. Ti år senere gikk imidlertid Våle med på å bygge en vei
fra Ryk til Åsen, så snart Botne fikk anlagt veien gjennom Løvaidalen. Botne
skulle dessuten sørge for anlegg aven skikkelig vei over Helgestad og Svinsland
fram til Våledelet. Men alt dette tok tid. Veien over Svinsland fram til Våle ble
ikke ferdig før i 1905, og veien gjennom Løvaidalen til Ryk var ferdig i 1910.
De to hovedveiene gjennom Våle lå i retning nord, syd, og de ga god veiforbindelse
både til Holmestrand og Tønsberg, og videre til andre byer både i nord
og i syd. Derimot var det ingen hovedvei fra Våle inn til Horten, og det var
forøvrig dårlige veier på tvers av bygda fra øst til vest. Et stort flertall i kommunestyret
stilte seg derfor positivt til en plan om å bygge to hovedveier fra Horten,
den ene over Skoppum stasjon gjennom Våle til Fossan, og den andre fra Horten
over Nykirke stasjon til Svinevoll. Planen ble kjent for kommuenstyret i april
1891, og alt i mai samme år besluttet kommunen å gå inn for begge veiene,
samtidig som det ble bevilget 20.000 kroner til formålet. Det ble imidlertid gjort
mot 4 stemmer. Endelig vedtak om bygging av hovedveiene «Horten innlandet»,
ble gjort i amtstinget i 1892, og byggingen kom snart igang.
Under anleggstiden ble det en rekke ganger stilt krav fra grunneierne om forandring
av den planlagte linje. Dette førte til større debatter i kommunestyret, og .
flere ganger ble det vedtatt å foreta ny oppstikking, ofte med knepent flertall. I
1902 var begge veiene ferdig. De nye veiene ble omtalt som «chouseer», og det
ble ansett som fordelaktig å bo i nærheten av disse. Tomten til det nye kommu-
174
nelokalet på Sørby ble valgt fremfor kommunens egen tomt på Mellom Sørby
fordi veien Horten-Svinevoll var stukket ut her.
Tidligere hadde veiene i større utstrekning blitt lagt slik at de bandt gårdsbrukenke
og boplassene sammen. Ofte ble veien lagt over gårdstunet mellom husene
på gården. Etter hvert tok man større hensyn til korteste avstand mellom to
punkter, og dette ble for en del bestemmende for ny bosetting i bygda. I noen
tilfelle ble også bebyggelsen på gårdsbrukene flyttet nærmere hovedvei.
De nye hovedveiene førte også til krav om nye forbindelseslinjer, og det var
langt igjen før Våle kunne si seg fornøyd med utbyggingen av veinettet. En
komite som ble oppnevnt i 1903, la samme år fram en plan for videre utbygging
av veiene i kommunen. Ifølge denne planen som ble enstemmig vedtatt i kommunestyret,
skulle det ennå bygges 39 kilometer ny vei. Det gjaldt en vei på 7 km
fra Knapstad til Hundsalhovet, ny vei fra Fossan over Haugtuft til Våle kirke,
4,8 km, en vei fra Våle til Bagstevold på 4,5 km, en vei fra Bagstevold til Kleiva
på 4 km, en vei fra Snekkestad til Holmestrand på 4,2 km og en vei fra Grøum
til Hemsengen på 4,2 km. Det gjaldt videre en del mindre veistumper, og blant
disse var strekningen Åsen-Ryk som ennå ikke var bygget. Kommunestyret vedtok
samtidig at noen gamle veier med sterke stigninger skulle ombygges. Det kom
likevel til å bli lange diskusjoner om veier gjennom Våle i de følgende år.
Jernbanene
Men i Våle kommunestyre diskuterte man også valg av jernbanelinjer. Diskusjonene
begynte først i 1874 da det forelå to alternativer til gjennomføring av Vestfoldbanen:
Kystlinjen som tilslutt ble valgt, og innlandslinjen som var planlagt i
tunnel gjennom Hanekleiva og videre over Hillestad gjennom Våle og Ramnes til
Tønsberg. Det forelå forøvrig et tredje alternativ, som hadde mindre interesse for
Våle, nemlig en linje gjennom Hillestad og ut over Botne ned til Grette.
Da saken ble behandlet i Våle kommunestyre i 1874 het det at halvdelen av
befolkningen i Våle var interessert i kystlinjen, mens den andre halvparten ville
ha den indre linje. Man kunne derfor ikke bli enig om noen aksjetegning, men
kommunestyret gikk ut med en oppfordring til den enkelte om å tegne så mange
aksjer som mulig. Da jernbanesaken ble behandlet påny i 1876 vedtok kommunestyret
med 10 mot 6 stemmer at kommunen på tross av sterke oppfordringer,
ikke skulle tegne aksjer i Vestfoldbanen. Mindretallet tok en protokolltilførsel der
det ble gitt uttrykk for stor skuffelse over at kommunen viste så liten interesse for
en jernbane gjennom fylket. De seks var: Ole Bærøe, Gullik Hundsal, Albert
175