Våle 3 - Norsk på nett

dens familiemedlem, som husmann, som tjener, som håndverker eller som innerst;
det vil si leieboer. Flest mennesker finner vi under Prestegården der sogneprest
Thurmann bodde med sin kone, sine 3 barn, sin kones søster samt 4
tjenestegjenter og 2 tjenestegutter. Her bodde også den døve og stumme Hans
Pedersen som presten hadde tatt seg av. Og i stuene omkring Prestegården bodde
videre 12 familier med tilsammen 69 personer. Blant disse hadde sognepresten
sine 12 husmenn, hvorav 3 uten jord. Folketallet økte, de ble stadig flere
mennesker som trengte mere mat, og vi skal videre se hva de levde av og hvorledes
de levde.
Næringene
«Her er rydningsland nok endnu»
«Dette sogns beboere består alene av dem som omgåes med at dyrke jorden»,
skrev sogneprest Thurmann da han i 1742 skulle begrunne et forslag om at skolen
ikke skulle holdes i onnetidene. Slik hadde det vært i flere hundre år, og slik skulle
det bli så langt inn i fremtiden som de da kunne se. Så å si alle som bodde i bygda,
hadde sitt utkomme av det jorda kunne gi direkte, eller gjennom husdyra. Få
steder i landet var det så mange dekar dyrket jord pr. individ som i Våle.
Vi har tidligere kommet til at all den jord som ble liggende øde etter svartedauen,
var gjenryddet og tatt i bruk omkring midten av 1600-tallet. Etter denne
tiden begynte en oppdeling av gårdene, og ofte ble gården delt mellom to sønner
eller mellom andre familiemedlemmer. I perioden 1660-1700, ble 20 bruk i Våle
delt i to, og 13 av disse delingene ble foretatt mellom familiemedlemmer. I hundreårsperioden
som fulgte til året 1800, ble 53 bruk delt, og 24 av disse gjaldt
delinger innen familien.
Selv om jorda var tatt i bruk igjen etter ødegårdstiden, hendte det fortsatt at
jord ble liggende øde over kortere perioder. Greven måtte da frafalle krav om
skatt etter at almuen på tinget hadde bekreftet at det verken var pløyd eller sådd,
og heller ikke høstet noe på vedkommende jordeiendom. I 1694 gjaldt det halvparten
av Haugestad og halvparten av Krokeborg. I 1697 gjaldt det hele Haugestad,
Nordre Haraldstad og Nordre Haugan. Fra 1696 lå Kurstad øde, og i 1968
ble det ikke betalt skatt av Nordre og Søndre Haslestad, Nordre Haraldstad og
Nordre Haugan fordi .«disse gårde haver vært ødeliggende i flere år.» Nordre
Haugan var rett og slett blitt fraflyttet, og på de øvrige gårdene var det ingen til
42
å overta etter at eierne var falt bort. Det var således ennå ikke blitt noen kamp om
jordflekkene i bygda.
Sogneprest Thurmann skrev i 1743 at ingen jord ligger øde eller udyrket, «uden
den mark som hver gård har til beite om sommeren. Han sier videre at jorden er