Våle 3 - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

Et typisk bilde fra 1895 da fotografen A. P. Bye fra Christiania reiste omkring på bygdene. Bildet er fra Nordre Ryk der gårdens folk har stilt opp med hester og redskap. Gårdens eier Anton Rygg sitter på hesteriva, mens slåttekaren Per Kongstein holder ljåen. Han benyttet nok ljåen bare til hakkeslått, for vi ser at slåmaskinen er med på bildet. lige ploger og flere eksemplarer av de harvetypene vi tidligere har nevnt. Her var foruten hakkelsmaskin og slåmaskin med meieapprat, en såmaskin, en hesterive og en fjerdepart i en damptreskemaskin, som var den eneste i Våle. Som drivkraft til hakkelsmaskinen leide han en
Hester Storfe Sau Geit Svin Høns Bikuber 1835 342 1289 1065 O 213 1845 428 1932 1367 O 101 1855 464 2133 671 1 134 1875 483 2330 647 O 74 1890 521 2768 273 O 119 2580 142 1900 594 2653 107 O 361 4863 300 Disse oppgavene over husdyrbestanden i Våle må leses med et visst forbehold. Det gjelder særlig oppgavene fra 1835, da bøndene fryktet for at tellingene som ble utført, skulle danne grunnlaget for ekstra utligninger av skatt. Etter 1838 var ikke denne frykt tilstede på samme måte, og stort sett blir oppgavene for de følgende år ansett for pålitelige. Den sterke økningen i storfebestanden fra midten av hundreåret og fram til 1890, stemmer godt med den økende interesse for husdyrhold og ysteridrift som vi har omtalt. Det er derimot ikke sannsynlig at bestanden ble mer enn fordoblet fra 1835 til 1890. Den sterke nedgangen i saueholdet har også sammenheng med større interesse for storfe. Bland- Hvete Rug Bygg korn Havre Erter Potet Gras 1835 20 43 199 2 1762 13 1298 1845 44 47 294 O 1879 15 2154 1855 98 95 337 2 1773 12 1761 1875 146 198 397 1 1739 8 1775 5709 1890 281 324 451 6 2247 28 2290 5588 1900 381 276 366 7 2159 3 2390 8769 Oppgaver over total utsæd i Våle prestegjeld er angitt i tønner for alt unntatt grasfrø, hvor tallene står for antall kg. Disse oppgavene kan heller ikke ansees for helt pålitelige, men de viser klart en riktig tendens. Før midten av hundreåret skjedde det ikke noe som førte til vesentlige forandringer innenfor hagebruket i Våle. På de fleste bruk dyrket de noe kål, slik de hadde gjort tidligere, og på noen gårder var det en frukthage og noen bærbusker, men det var dårlig stell og vedlikehold i hagen. Det var først etter 1860 at vanlige 152 bønder i Våle fikk litt interesse for hagebruk, og ennå tok det lang tid før denne næringen ble av noen betydning for bygda. I amtmannens beretninger heter det at det først og fremst var embetsmenn og «Formuede mend» som fattet interesse for hagebruk, og det stemmer i alle fall for Våles vedkommende. Alt på 1700-tallet så vi at det var frukthager på Reggestad. Da amtet fra 1865 stilte en amtsgartner til rådighet, kunne bøndene i de enkelte bygder gjøre henvendelser og få råd og veiledning. Under gartnerens besøk i Våle det første året, var det kun to som benyttet seg av tilbudet, nemlig lensmann Ringdal på Hem og Bærøe på Flår. I de følgende år kom han igjen til de samme, samtidig som noen få andre «formuede» ba om veiledning. Interessen for amtsgartneren var ikke så stor at amtet ville opprettholde stillingen, og i 1870 ble den nedlagt. En del interesserte fikk likevel amtet til å gå inn for nye bevilgninger, og fra 1875 var det igjen en amtsgartner i virksomhet. Fra 1890 bevilget amtet lønn til to amtsgartnere. I amtsgartnerens rapporter ser vi at han hvert år besøkte Våle, men det var svært få vanlige bønder som benyttet seg av den veiledning de kunne få. Blant de dyktigste hagebrukere i Våle i siste halvdel av hundreåret, var nok Hans Jørgen Knutsen i Hverven i Mulvika. Han plantet en større hage med en rekke forskjellige frukttrær, og etter at hans sønn overtok gården i 1897, ble fruktdyrking en betydelig næring i Hverven. . Men også andre plantet frukttrær og ved tellingen i året 1900 var det tilsammen 11.347 fruktrær i Våle prestegjeld. Det var dessuten 20 dekar kjøkkenhage, og utenom kjøkkenhagen var det 23 dekar med kålrot og enda mere gulrot, nemlig 32 dekar. Men skogen var viktig nok I 1902 fikk Våle kommunestyre en anmodning fra Landbruksdepartementet om å gi svar på 7 spørsmål vedrørende skogbruk, skogråd og skogfond. Kommunestyret svarte: «Da herredet ikke egentlig kan kalles skogbygd, anser man det ikke påkrevet å avgi no gen uttalelse til disse spørsmåL> Lignende uttalelser hadde flere ganger tidligere kommet fra Våle, og kommunestyret var forsåvidt ved sin fulle rett: Våle var ingen skogbygd, selv om noen bønder i bygda hadde betydelig nettoutbytte av skogen. Litt tømmer og trelast ble utført etter at bygda sjøl hadde forsynt seg fra skogen med alt det som var nødvendig til eget behov. Og det var egentlig ikke så lite: Betydelige mengder av ved gikk med til oppvarming av dårlig isolerte hus, til oppvarming av vann og til matlaging og tørking aven rekke forskjellige ting. Til bygging og vedlikehold av hus og gjerder ble det 153
Page 1 and 2:
VALE BYGDEBOK
Page 4 and 5:
Innhold LENSHERRETIDEN (ca. 1530-16
Page 7:
Administrasjon Omkring 1530 var det
Page 10:
J orda og eiendomsforholdene Samtid
Page 18:
, I GREVSKAPSTIDEN (ca 1660 - ca 18
Page 22: dens familiemedlem, som husmann, so
Page 25 and 26: 4266 tønner. Regnestykket blir end
Page 29 and 30: Kristiania,» skriver Muller. Han f
Page 32: lederne fikk hver 1 rd. i bot, mens
Page 35: Hos Marie og Jakob Solerød finnes
Page 38 and 39: også forholdsvis bra med utstyr. H
Page 40 and 41: ordningen med bygdevekter opphevet
Page 45 and 46: gjennomsnittlige høyde 162 cm., og
Page 50: I denne planen som ble utarbeidet a
Page 53: apporter til biskopen at kirken «b
Page 57 and 58: om nåde, og hennes «Husbondsfolb
Page 61: idet den fortjenesten som familien
Page 66 and 67: 2 til 8 rd. 19 av de 60 skiftene, s
Page 68 and 69: TIDEN 1814-1905
Page 70 and 71: en på Reggestad ble nr. 2 og bonde
Page 72: foruten kirken, som eide jord i byg
Page 81 and 82: ved brylluper, barnedåper og begra
Page 84 and 85: mens Venstre ville· føre den for
Page 86 and 87: 7. Fyldtag . . . .... . .. ... . ..
Page 88 and 89: De viktigste veiarbeider i Våle i
Page 91 and 92: ergs Blad sa han blant annet: «En
Page 94: skrev Christophersen en ny søknad
Page 97 and 98: Foruten legdslemmer og barn som ble
Page 99: kontrakt fordi hun overlot ham en p
Page 102 and 103: Johan Jørgensen Hundsal forteller
Page 104 and 105: Kamp mot sykdommer Vaksinasjon mot
Page 106 and 107: engang hadde fått resept av doktor
Page 108: Undrumsdal kirke, sett fra den gaml
Page 112 and 113: Spillemennene I flere kilder som gj
Page 115 and 116: som var medlem av frimenigheten. De
Page 120 and 121: Blant dem som utvandret fra V åle
Page 122 and 123: til sine svigerforeldre og fortelle
Page 125 and 126:
Mange steder i landet hadde 17. mai
Page 127 and 128:
melkefabrikken i Holmestrand kr. 3,
Page 129:
satt igang noe nødsarbeide i Våle
Page 132 and 133:
Anvendelse av jordarealet Kunstig e
Page 134:
Omkring 1930 ble det plutselig stor
Page 139 and 140:
1911 var det en kraftstasjon i drif
Page 141 and 142:
Den første som fikk anledning til
Page 143 and 144:
På Solerød var det fast gjestgive
Page 145 and 146:
veiprosjekt etter foretatte veibefa
Page 147 and 148:
Siden ble det glas malerier i flere
Page 149:
For mange var butikken like mye et
Page 154 and 155:
Men i Våle bodde også Martinius G
Page 156 and 157:
Åpningstidene ved forretningene ku
Page 158 and 159:
Skrekk og frykt, men ingen sultet i
Page 161 and 162:
Kornet skal tørkes på hesje. Vi s
Page 163 and 164:
Kommunal utbygging Vål es lange hi
Page 165 and 166:
Fra 1937 ble kvinnene representert
Page 167 and 168:
større sentrumsdannelse i Kirkevol
Page 169 and 170:
I den samme perioden som gårdsbruk
Page 171 and 172:
mente nå at man meget godt kunne k
Page 173 and 174:
Reidar Hegg hadde i noen år drevet
Page 175 and 176:
AlS. 5 mann er her i arbeid med bil
Page 177 and 178:
Våle Hornmusikk 1952. Første rekk
Page 181 and 182:
enkelte av hans bøker som er overs
Page 184:
1869-71 : Rasmus P. Hals, Mathias H
Page 187 and 188:
Botne Il. Botne Ill. J. G. NHD. NOS
Page 190 and 191:
i bygda: Se SA. Kristiania Stiftsdi
Page 193 and 194:
Person- og sakregister Registeret d
Page 195:
Huseby, Sverre, lærer 299, 300, 32
show all

Våle 3 - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?