Våle 3 - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

Etterhvert ble det også dannet redskapslag og treskelag. Et av de første ble dannet på et møte i Undrumsdal bondelag i 1911 da en del av medlemmene i laget gikk sammen om å kjøpe et treskeverk og en motor til verkets drift. I lagets beretning for dette året heter det at «Det går visst ikke mange år før motortresking er almindelig på hver gård.» Hagebruket ble også omfattet med større interesse etter 1905, og fra 1909 ble det fast ansatt herreds gartner i bygda. I mange hager ble det satt opp bikuber, og våren 1911 ble Våle biavisforening stiftet. En tid virket den under navnet Våle og omegns biavisforening, og i 1920 var det 70 medlemmer i denne foreningen. Flere tiltak ble satt i verk etter oppfordring fra sentrale myndigheter. Det gjaldt blant annet skogplanting og skolebarnas deltagelse i dette. I Våle ble det hver vår fra 1901 plantet eller sådd skog av skolebarn under lærernes oppsyn. I åra fram til 1914 ble det gjennomsnittlig satt ut omkring 6000 gran- og 1000 furuplanter hvert år av skolebarna. I skolen ble det snakket mer om fedrelandet enn før, og nasjonalsangene ble sunget med større begeistring enn tidligere. Men forøvrig ble det ikke fra kommunens side gjort noe særlig for å bedre skoleforholdene i Våle i det første kvartsekel etter hundreårsskiftet. Kommunestyret drev i det hele en forsiktig sparepolitikk, og det var ingen vesentlig økning i budsjettet fra 1905 til 1914. Omfattende diskusjoner var likevel igang om nye prosjekter, og i første rekke gjaldt det elektrisk kraft. Utbygging av Fossanvassdraget stod på programmet, og i 1912 ble det innledet forhandlinger med grunneierne. Man regnet da med at en utbygging av dette vassdraget ville gi nok strøm til både lys og kraft i hele Våle. Fra 1909 var det stadig diskusjon om bilens fremtid i bygda, men her var det liten begeistring å spore. På et kommunestyremøte i 1912 gikk samtlige representanter imot amtmannens forslag om å åpne enkelte bygdeveier i Våle for biltrafikk. Bøndene ville helst ha veiene for seg selv og sine hester. Selv om ingen store vedtak med vidtrekkende betydning ble fattet i denne perioden, hadde kommunestyret mange og lange møter som begynte kl. 9 på formiddagen. I toårsperioden 1908-1910 ble det holdt ialt 8 formannskapsmøter og 19 møter i kommunestyret. Det ble ialt behandlet 260 saker, og 37 av disse var referatsaker, mens 34 saker gjaldt valg av styrer og råd. En vesentlig del av tiden i kommunestyret gikk med til å behandle skattesaker - ialt 47. Det kunne gjelde en enkelt person eller en liste over en rekke personer som stod til rest med skatt. Og så vurderte kommunestyret hvorvidt det i det enkelte tilfelle var aktuelt å foreta utpanting. De 32 representantene hadde tilsammen mye kunnskap om de enkelte skattytere i bygda. Det kom også g'odt med når 250 det gjaldt hundeskatten. I 1909 leverte lensmannen en liste over 54 personer som hadde betalt hundeskatt. Men representantene pratet sammen og kom til at det var ytterligere 30 hundeeiere som ikke stod på listen. Fristen for innbetaling ble utsatt en tid, og dette ble kunngjort på kirkebakken og ved oppslag. Ved fristens utløp kom kommunestyret til at det ennå var 7 som ikke hadde betalt, og disse fikk sine navn i kommunestyrereferatet med henstilling til lensmannen om at de ble ilagt mulkt. Ingen store veisaker ble avgjort i løpet av de nevnte to år, men det var likevel 12 saker som hadde med veier å gjøre, og i tillegg 14 saker som gjaldt grustak til veiene. Videre behandlet kommunestyret 8 mindre skolesaker, 13 saker som gjaldt lånegarantier og en rekke vidt forskjellige saker som kunne ta tid når praten kom igang. Bøndenes økonomiske stilling bedret seg betydelig i åra før første verdenskrig. Arbeidslønnene ble også etter hvert noe høyere. Mens årslønnen for en gårdsgutt før hundreårsskiftet lå på omkring 200 kroner, var den i 1910 nådd opp til kr. 300, samt kost og losji, tømmerhuggere fikk kr. 4 pr. dag på egen kost, arbeidere ved Byggåkeren på Hjelmtvedt blir skåret med ljå, og kvinnene binder kornband. Stående fra venstre: Hans Huseby, Johanne Huseby, Julie Robak, Sigrid Huseby, Thorvald Robak. Bildet er fra 1922. 251
melkefabrikken i Holmestrand kr. 3,50, mens de kvinnelige arbeiderne måtte nøye seg med 2 kroner pr. dag. Selv om lønningene var blitt noe høyere, hadde det ikke skjedd noen vesentlig forandring når det gjaldt «husbondens» syn på tjenerstabens plass i bygdesamfunnet. Blant dem som ga sitt syn tilkjenne var gullbrudeparet Allette og Jacob Kurstad da de i 1917 ble intervjuet av avisen Jarlsberg. De bodde da i Holmestrand, og de fortalte om sin tid på Kurstad og Frellumstad i Våle. Hun sa blant annet: «Hjemme på Frellumstad hadde vi bestandig snille og letvinte folk, de arbeidet, de drev seg selv, og ikke sjelden vekket de oss om morgenen. Nu lever vi nok i en omvendt verden, for våkner ikke herskapet, så våkner visst ikke folkene på gården. I middagshvilen lå de gjerne på låven, men de snorksov ikke da som nu for tiden, de fleste sov ikke fordi de var redd for å forsove seg». Det var i denne perioden at arbeiderbevegelsen i Våle for alvor begynte å markere seg. Ved utgangen av året 1904 var det ialt 9 arbeiderforeninger i Jarlsberg og Larvik amt, og blant disse var Våle og Botne som ble stiftet dette året. Stiftelsesmøtet i våle ble holdt i huset til skomaker, senere veivokter, Johan Andreassen Langåsholmen den 8. august. Blant de 8 frammøtte var skredder A. Tollefsen, som ble valgt til formann. Han hadde flyttet til Våle fra Eidsfoss, der den første arbeiderforening i amtet ble stiftet noen år tidligere. Foreningen i Våle var svært aktiv den første tiden. I april 1905 ble det besluttet at foreningen skulle kjøpe inn varer «til fordeling», og den fungerte en tid som et innkjøpslag med varelager i det gamle ysteriet på Hengsrud. Flere var interessert i å være med på dette, og i 1906 var foreningen dominert aven venstregruppe med lærer Bjørgum som formann. Etter heftige diskusjoner måtte Bjørgum trekke seg, og Tollefsen ble påny valgt til formann, samtidig som arbeiderforeningen i Våle fra 1. januar 1907 ble meldt inn i Det norske arbeiderparti under Skoger krets. Medlemsstokken ble mindre, men styret bestod av slitere som kjempet for en bedre framtid. Det er betegnende at tre navngitte medlemmer året etter ble utelukket fra møtene på grunn av «dårlig oppførsel». I 1907 ble det valgt en komite som skulle skaffe laget eget hus. Komiteen fikk kontrakt på kjøp aven tomt under Nordre Kolsås, og her hadde man planer om å bygge forsamlingslokalet
Page 1 and 2:
VALE BYGDEBOK
Page 4 and 5:
Innhold LENSHERRETIDEN (ca. 1530-16
Page 7:
Administrasjon Omkring 1530 var det
Page 10:
J orda og eiendomsforholdene Samtid
Page 18:
, I GREVSKAPSTIDEN (ca 1660 - ca 18
Page 22:
dens familiemedlem, som husmann, so
Page 25 and 26:
4266 tønner. Regnestykket blir end
Page 29 and 30:
Kristiania,» skriver Muller. Han f
Page 32:
lederne fikk hver 1 rd. i bot, mens
Page 35:
Hos Marie og Jakob Solerød finnes
Page 38 and 39:
også forholdsvis bra med utstyr. H
Page 40 and 41:
ordningen med bygdevekter opphevet
Page 45 and 46:
gjennomsnittlige høyde 162 cm., og
Page 50:
I denne planen som ble utarbeidet a
Page 53:
apporter til biskopen at kirken «b
Page 57 and 58:
om nåde, og hennes «Husbondsfolb
Page 61:
idet den fortjenesten som familien
Page 66 and 67:
2 til 8 rd. 19 av de 60 skiftene, s
Page 68 and 69:
TIDEN 1814-1905
Page 70 and 71:
en på Reggestad ble nr. 2 og bonde
Page 72:
foruten kirken, som eide jord i byg
Page 77: Hester Storfe Sau Geit Svin Høns B
Page 81 and 82: ved brylluper, barnedåper og begra
Page 84 and 85: mens Venstre ville· føre den for
Page 86 and 87: 7. Fyldtag . . . .... . .. ... . ..
Page 88 and 89: De viktigste veiarbeider i Våle i
Page 91 and 92: ergs Blad sa han blant annet: «En
Page 94: skrev Christophersen en ny søknad
Page 97 and 98: Foruten legdslemmer og barn som ble
Page 99: kontrakt fordi hun overlot ham en p
Page 102 and 103: Johan Jørgensen Hundsal forteller
Page 104 and 105: Kamp mot sykdommer Vaksinasjon mot
Page 106 and 107: engang hadde fått resept av doktor
Page 108: Undrumsdal kirke, sett fra den gaml
Page 112 and 113: Spillemennene I flere kilder som gj
Page 115 and 116: som var medlem av frimenigheten. De
Page 120 and 121: Blant dem som utvandret fra V åle
Page 122 and 123: til sine svigerforeldre og fortelle
Page 125: Mange steder i landet hadde 17. mai
Page 129: satt igang noe nødsarbeide i Våle
Page 132 and 133: Anvendelse av jordarealet Kunstig e
Page 134: Omkring 1930 ble det plutselig stor
Page 139 and 140: 1911 var det en kraftstasjon i drif
Page 141 and 142: Den første som fikk anledning til
Page 143 and 144: På Solerød var det fast gjestgive
Page 145 and 146: veiprosjekt etter foretatte veibefa
Page 147 and 148: Siden ble det glas malerier i flere
Page 149: For mange var butikken like mye et
Page 154 and 155: Men i Våle bodde også Martinius G
Page 156 and 157: Åpningstidene ved forretningene ku
Page 158 and 159: Skrekk og frykt, men ingen sultet i
Page 161 and 162: Kornet skal tørkes på hesje. Vi s
Page 163 and 164: Kommunal utbygging Vål es lange hi
Page 165 and 166: Fra 1937 ble kvinnene representert
Page 167 and 168: større sentrumsdannelse i Kirkevol
Page 169 and 170: I den samme perioden som gårdsbruk
Page 171 and 172: mente nå at man meget godt kunne k
Page 173 and 174: Reidar Hegg hadde i noen år drevet
Page 175 and 176: AlS. 5 mann er her i arbeid med bil
Page 177 and 178:
Våle Hornmusikk 1952. Første rekk
Page 181 and 182:
enkelte av hans bøker som er overs
Page 184:
1869-71 : Rasmus P. Hals, Mathias H
Page 187 and 188:
Botne Il. Botne Ill. J. G. NHD. NOS
Page 190 and 191:
i bygda: Se SA. Kristiania Stiftsdi
Page 193 and 194:
Person- og sakregister Registeret d
Page 195:
Huseby, Sverre, lærer 299, 300, 32
show all

Våle 3 - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?