Våle 3 - Norsk på nett

Bilde fra Mellom Sørby hvor Johan Jørgen Johannessen startet Våles første landhandel i
1882. I 1886 ble gården og landhandlelen solgt til A. C. Backe som vi ser stående bak
krakken. Foran ham sitter hans kone Annette. Oppslaget på treet bak hesten forteller at
sekretæren l Høyres landsstyre, Hr. Benjamin Vogt, skal holde foredrag søndag den 3. mai.
Og bildet er fra 1895.
Den første landhandel i Undrumsdal ble åpnet på Døvik i 1882 av G. O.
Knudsen. I 1896 flyttet han sin handel til Knudstad, der det ble handel gjennom
flere generasjoner på samme måte som Backes handel på Sørby.
Blant de første som søkte handelsbrev i Våle var Anders Eliassen Kleven som
fikk sitt brev i 1877. Han kom likevel ikke til å åpne noen handel. Det gjald: flere
som søkte handelsbrev i de følgende år. Andre drev handel i kortere tid slik som
Simon A. Jahre med sin landhandel på Nordre Solerød omkring hundreirsskiftet.
I 1899 fikk kjøpmennene Herman Olsen Hengsrud og Anton A. Siltvedt etter
søknad til kommunestyret, nedsatt sin handelsskatt til det halve fordi handelen
gikk så dårlig. Året etter finner vi dem ikke blant dem som betalte handelsskatt
til kommunen.
Landhandleriene ble samlingssteder der bygdefolket møtte hverandre og fortalte
nyhet.er. Og det var ingen faste åpningstider. I 1894 fikk Våle kommunestyre
et rundsknv med en rekke forskjellige spørsmål. Et av dem gjaldt arbeidstiden ved
landhandleriene, og kommunestyret svarte: «Antagelig 12 timer».
156
Kommunen
Kommunestyret
Loven av 14. januar 1837 om folkevalgte formannskaper - Formannskapslovenåpnet
adgang til det kommunale selvstyre. Før denne tiden hadde bygdefolket
hatt liten anledning til å øve innflytelse på utviklingen i bygda. Noen av bøndene
i Våle hadde riktignok vært medlemmer av skolekommisjonen, fattigkommisjonen
eller forlikskommisjonen, og i den forbindelse hatt litt innflytelse i visse
saker. I praksis var det likevel embetsmennene som rådde og gjennomførte reformer,
mens bøndene ofte kjempet mot av frykt for høyere skatter og avgifter.
Det var også embetsmennene som utarbeidet de første forslag til lover for et
kommunalt selvstyre. I første omgang var bøndene mindre interessert, men tilslutt
kom bondegruppen på Stortinget til å kjempe i første rekke for gjennomføring
av formannskapslovene. Ifølge disse lovene skulle hvert prestegjeld utgjøre
et formannskapsdistrikt, og amtmannen hadde innenfor visse grenser, fullmakt til
å avgjøre antallet i det nye styret, som skulle bestå av formenn og representanter.
De utgjorde det som da ble kalt kommunalbestyrelsen, og som siden fikk betegnelsen
by- eller herredsstyre. Vi vil heretter bruke betegnelsen kommunestyre,
som er det aktuelle navn for styret i en kommune i vår tid.
Amtmannen bestemte at kommunestyret i Våle skulle bestå av 4 formenn og
12 representanter - tilsammen 16, og herav skulle en formann og 3 representanter
velges fra annekset.
De første valg på kommunestyre i Våle ble holdt under høsttinget på Rostad
den 4. november 1837. I Våle bodde det da omtrent 2420 mennesker. Vi vet ikke
sikkert hvor mange av disse som stemte ved kommunevalget, men interessen for
dette valget var neppe særlig større enn det var ved stortingsvalget året etter, da
.det ble avgitt 47 stemmer. En annen ting som også vitner om liten interesse, er
det forhold at bare 155 personer hadde avlagt den nødvendige ed til konstitusjonen
slik at de ble betraktet som stemmeberettigede, mens det ialt var 336 personer
som ifølge loven hadde adgang til dette. Det vil si 14 % av kommunens samlede
befolkning, og det var likevel forholdsvis mye, idet den gjennomsnittlige andel av
stemmeberettigede for hele landet lå på 7,5 %. Stemmeretten var begrenset til
embetsmenn, borgere og bønder som hadde eiendom eller matrikulert grunn, og
i Våle var det da mange selveiende bønder i forhold til andre folkegrupper.
Alle som ble valgt til det første kommunestyret i Våle var bønder, unntatt en,
og den ene var cand. jur. Christian Bøckmann Brodahl, som ble valgt til ordfører.
157