Våle 3 - Norsk på nett

Etter at det ble bygget nytt skolehus i Kleven krets i 1913 , ble det gjentakne
ganger reist krav om nye skolehus i flere kretser. I Grette krets ble det bygget ny
skole i 1922 etter at det gamle skolehuset ble ødelagt ved brann. Og i 1933 ble det
samme sted bygget et nytt lokale for småskolen.
De mest omfattende diskusjoner om skoleutbygging i denne perioden ble
endelig avsluttet høsten 1932 da det ble et flertall for å foreta en kretsregulering
og bygge ny skole på Berg.
Det ble da bestemt at den gamle Ormestad skole skulle ominnredes til leiligheter
for lærere, men skolen ble siden solgt. Berg skole ble bygget ferdig i 1933,
og med nødvendig utstyr kostet det hele kr. 44.000,-. I 1936 ble et nytt skolehus
på Solerød tatt i bruk, og det hadde kostet 12.600 kroner. I mellomkrigstiden
hadde ungdom fra Våle anledning til å søke tre forskjellige ungdomsskoler i
fylket: Skiringsshal i Sandar, Sverresal i Sande som ble nedlagt i 1926, og Vestfold
flyttbare fylkesskole som ble opprettet i 1907. Sverresal i Sande var en fortsettelse
av den flyttbare amtskole som ble opprettet i 1876, og som også hadde kurs i Våle
før hundreårsskiftet. Ungdom fra Våle søkte også ungdomsskoler eller folkehøyskoler
utenfor fylket. Og dessuten søkte mange gutter til Landbruksskolen på
Fossnes eller til andre landbruksskoler.
I 1937 ble det drevet en privat middelskole i Våle, og en elev fra bygda som
hadde begynt ved denne skolen, søkte kommunestyret om 200 kroner i stipend.
Her stod kommunestyret over for noe helt nytt. Det hadde aldri hendt før at en
ungdom fra bygda hadde fått støtte til å gå på realskole, og derfor ble det debatt
i kommunestyret. Ifølge avisreferat ble det sagt at middelskolen «ikke passet for
de barn som ble boende i bygden,» og at middelskolen «kun var for dem som
skulle bli funksjonærer.» Derimot ble ungdomsskolen og landbruksskolen anbefalt
på det beste. Gustav Bakkeland var blant de få som talte sterkt for å gi den
omsøkte støtte, idet han sa at middelskolen var «nøkkelen til all videre utdannelse.»
Bare 8 representanter gikk inn for å bevilge 200 kroner, mens et forslag
om å gi det halve beløp ble vedtatt mot 5 stemmer. De fem ville i det heletatt ikke
bevilge noe til et slikt formål.
U tsmykking av kirkene
Etter den omfattende restaureringen av Våle kirke i 1870-åra gikk det mange år
før man fant det nødvendig å bevilge ekstra penger til kirkebygget. Det ble
derimot tvingende nødvendig å gjøre noe ved kirkegården for å få skikkelig
290
gravplass. Flere ganger tidligere var steinmasser blitt byttet ut med fylljord, særlig
på kirkegårdens nordvestre del. Nå måtte det gjøres noe ved det nordøstre kvartal
og i 1914 bevilget sognestyret 4.500 kroner til sprengning og utkjøring av stein
og kr. 1.500,- til påfyll av 1200 m 3 jord.
I 1916 skrev sogneprest Sverdrup en artikkel i avisen Jarlsberg om kirkekunstens
betydning samtidig som han oppfordret folk til å støtte en basar på Sørby
der oveskuddet skulle gå til innvendig utsmykking av Våle kirke. Man hadde
tidligere samlet inn nesten tre tusen kroner til dette formålet. Blant dem som
fulgte sogneprestens oppfordring var Maren Hansen Ramberg. Hun ga penger til
et glasmaleri i kirkens korvindu, som ble komponert av Frøydis Håvardsholm og
malt i 1917 av kunstglasmaler G. A. Larsen i Kristiania. Hovedmotivet forestiller
«den gode hyrde», og i halvovaler på sidene ser vi «den forlorne sønns hjemkomst»
og «Jesus i Getsemane». Det nederste feltet skal vise «den gode hyrdes
kamp for fårene», og over det hele «triumferende engler». Denne gaven fra Maren
Hansen bidro nok til at hun fikk oppfylt et ønske om å bli gravlagt i sogneprest
Dops grav etter at hun døde i 1921. Hennes far hadde vært husmann hos Dop i 15
år før han kjøpte gården Bakstvål der Maren ble født i 1832. (Se Våle I s. 1054).
4 266 "
254 243 "
686 " 705
605 ,
Interiør fra Undrumsdal kirke etter at kirken fikk nytt alterbilde i 1921. Foto: Per Gi/ding.
291