Våle 3 - Norsk på nett

mens Venstre ville· føre den for retten. Både Stiftsdireksjonen og fogden kom
imidlertid til at saken burde henlegges, mens Venstre fortsatt ville ha saken meldt
«til den rette øvrighet». Men dette var i 1887, og da hadde Høyre igjen fått flertall
i kommuenstyret.
Da kommunestyret i følge den nye skoleloven av 1889 skulle velge skolestyre,
var det ikke lenger noen selvfølge at sognepresten skulle være formann. Prost
Schiørn ble imidlertid valgt som medlem, og da skolestyret skulle konstituere seg,
ble han likevel valgt som formann. Det skjedde ved hvert valg fram til 1898. Da
ble lærer Larsen valgt til formann med 5 stemmer, mens Schiørn fikk 4 stemmer,
idet et av skolestyrets medlemmer, J. J. Hundsal, ikke var til stede. Han ledet et
kommunestyremøte i det samme hus, og etter at utfallet av valget var kjent og
protokollert, ble ordføreren hentet, og han og prost Schiørn fikk ordnet et nytt
valg slik at prosten ble formann.
En skarp artikkel om disse valgene i Nationalbladet førte til at Kirkedepartementet
forlangte en redegjørelse som ikke falt heldig ut for prosten. Han måtte
trekke seg, og i de følgende år ble Jørgen Gunnestad formann i skolestyret med
kirkesanger Skaaden som nestformann.
Da kommuenstyret i 1898 skulle velge tomt til et nytt kommunelokale, ble det
heftig strid mellom Høyre og Venstre. Høyre som var i flertall, gikk inn for at
kommunen skulle kjøpe en tomt av kirkesanger Skaaden på Vestre Sørby, mens
Venstres 7 representanter ville at man skulle benytte tomten på Mellom Sørby,
der det gamle kommunelokalet stod. I en protokolltilførsel etter en meget langvarig
diskusjon, hevdet mindretallet blant annet at kjøp av ny tomt var sløsing
med penger. Flertallet hevdet i en «motprotokolltilførsel» at det for fremtiden
ville være en fordel at lokalet kom til å ligge ved den nye veien fra Horten til
Svinevoll. Saken kom opp flere ganger med flere protokolltilførsler, hvor det
blant annet fremgår at eierne av tomten der det gamle lokalet lå, tilbød kommunen
en større utvidelse av tomten uten at det skulle koste noe.
Avstemningene viste stadig 9 mot 7, og etter det endelige vedtak forlangte
mindretallet «Regjeringens approbasjon». Dette fikk flertallet, og det nye lokalet
ble bygget på Vestre Sørbyetter tegninger som var godkjent av hele kommunestyret.
- Et vakkert hus på 70 fots lengde og 32 fots bredde, tegnet av byggmester
Holt Lensberg, som også skulle være ansvarlig for byggearbeidet.
Den 10. februar 1901, ble lokalet innviet under en større fest med bifall fra
begge partier. Men man manglet ennå et flagg og en flaggstang, og på et kommunestyremøte
i juni samme år, ble det en diskusjon om hvor flaggstangen
skulle stå. Nå var det 32 representanter i kommuenstyret, og med 25 mot 6
stemmer ble det tilslutt bestemt at stangen skulle reises på sydsiden av bygget. Da
166
K.ommune/oka/et på Sørby sett fra syd i 1905.
dette var vedtatt, ba representanten Dalland om ordet. Han var også formann i
det nystiftede ungdomslaget, og på lagets vegne overrakte han kommunen et rent
norsk flagg. Ordføreren takket med anerkjennende ord, og i referatet fra møtet
står det at «hele forsamlingen reiste seg i håp om en lykkelig fremtid for flagget,
for ungdomslaget, for fedrelandet og for kommunen.» - Det var snart 1905!
Kommunens økonomi
I forskjellige beretninger over hele 1800-tallet ble det slått fast at Våle hadde en
forholdsvis god økonomi. Selv i kriseåra omkring 1820 fant Jens Kraft ut at
«Formuesforfatningen i Våle er god.» - «Et jevnt økonomisk velvære, bedre enn
de fleste bygder i amtet», heter det i femårsberetningen 1861-65. Men like ofte
ble det nevnt at denne velstand i stor utstrekning var et resultat av nøysomhet og
sparsomhet.
Kommunen var i alle fall såpass godt situert at her var grunnlag for utligning
av skatter som kunne gitt kommuenstyret anledning til betydelige investeringer.
Men de samme egenskapene som ifølge beretningene hadde ført til god økonmi,
var også tilstede i kommunestyret: Nøysomhet og sparsomhet. Og derfor ble det
foretatt få investeringer ut over det som var nødvendig for å etterkomme lover og
167