Våle 3 - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

Anvendelse av jordarealet Kunstig eng til grasfrø Kunstig eng til høyslått Kunstig eng til beite Havre Hvete Bygg Rug Blandkorn Erter Grønnfor Poteter Kålrot Turnips Fornepe Formargkål Naturlig eng på innmark, slått Naturlig eng på innmark, beite Kål i kjøkkenhage Gulrot Antall frukttrær 1907 765 29890 349 5945 1209 1701 1639 60 32 665 903 30 936 - - 170 - - - 11173 Oppdyrket nytt areal 1901-1907, 389 dekar Oppdyrket nytt areal 1908-1917, 289 dekar Oppdyrket nytt areal 1918-1929, 503 dekar Oppdyrket nytt areal 1930-1939, 111 dekar 1917 1929 1939 808 29588 26507 20604 48 1124 2533 6635 6845 5793 1226 2210 4694 2254 1885 871 774 557 185 183 196 87 20 32 10 319 460 427 1105 1290 1654 25 216 1105 526 - - - 1110 298 - - 58 360 420 33 69 70 162 19 23 18 10 10 14 10413 11936 11406 Tabellen viser en forholdsvis jevn stigning av åkerarealet med ca. 1000 dekar over hele perioden. Mot slutten av første verdenskrig var åkerarealet imidlertid langt større enn det som kom med i de vanlige jordbrukstellingene. Bøndene ble nemlig pålagt tvangsdyrking av korn, og formannen i Våle næringsnemnd, Anders Opsahl, fortalte høsten 1918 til avisen at Våle dette året var blitt pålagt å dyrke 5800 dekar korn mere enn året før, og han kunne opplyste at målet nesten var nådd. Etter hvert ble litt mer av jorda anvendt til grønnsaker, men i 1939 var det ennå ingen i Våle som hadde satset på dette som næring. Ifølge jordbrukstellingene var det da ialt i hele kommunen 18 dekar som ble brukt til kål og 14 dekar 262 Den første selvbinderen i V åle kom til Vestre Bakke før 1814, og det er denne binderen vi ser på bildet som ble tatt i 1930. Dette er således en av flere redskaper som ikke kom med i tellingen fra 1918. til gulrøtter. Interessen for fruktdyrking var større, og ialt var det i 1939 11.406 frukttrær i bygda. I 1929 var tallet 11.963, mens det under tellingen i 1907 ble registrert 11.173 trær. Denne stigningen kommer nok som et resultat av at det i 1909 ble ansatt en herredsgartner i Våle som ivret for planting av frukttrær. I åra framover til 1917 melder herredsgartner S. Sundblost at han har plantet et visst antall trær hvert år, mellom 3 og 400, men i 1914 plantet han 461 frukttrær i Våle. I 1917 ble J. A. Skrigestad ansatt som herreds gartner, og året etter melder han at han har plantet 240 kjernefrukttrær og 145 steinfrukttrær. I nabobygda Botne hvor det ikke var noen herredsgartner i virksomhet, sank antall frukttrær fra 18.384 i 1907 til 12.307 i 1939. Herredsgartnerne drev også med beskjæring av frukttrær og de plantet bærbusker og prydbusker samtidig som de ga råd når det gjaldt hagestell og grønnsakdyrking. I 1920 tok herredsgartneren initiativ til å få stiftet et fruktsalgslag i Våle, og i styret satt noen av de mest interesserte fruktdyrkerne: Hans Chr. Grette, Herman Aasenden, Hans Thorsen og Ole Martinsen. Flere fruktdyrkere fra Våle benyttet båten «Svan» fra Holmestrand og omsatte sin frukt i Oslo. Større kvanta ble på den måten solgt fra gårdene Hverven, Gunnestad og Reggestad. Paul Reggestad forteller således at hans far en høst under den første verdenskrigen solgte frukt i Oslo for vel 5000 kroner. 263
I tabellen under ser vi en oversikt over redskaper og maskiner i jordbruket. Det mest oppsiktsvekkende innenfor perioden var nok jernhesten eller traktoren, som kom til Våle i 1917. Den ble sett på med undring, men også med stor skepsis, og det var få som den gang ville ha trodd at traktoren skulle komme til å gjøre hesten helt overflødig i jordbruket. Den elektriske motoren ble også tatt i bruk i langt større utstrekning enn noen kunne tenkt seg da man regnet med at 300 h.k. ville gi nok strøm og kraft til hele Våle. I 1939 var det 137 motorer i drift på gårdsbruk i bygda, og 100 treskeverk ble drevet med motor. 47 av disse var såkalte selvrensende verk. Det var også 6 melkemaskinanlegg som ble drevet med strøm, mens 264 separatorer ble sveivet for hånd. Det kom også annen ny redskap som vakte begeistring, men mye av det ble etter hvert satt bort, fordi det stadig kom noe som var nyere og bedre, eller fordi nyere driftsformer krevde noe annet. Det gjaldt blant annet høyvenderen og sleperiva som i sin tid ble ansett som enestående redskap. Tabellen over maskiner og redskaper er satt opp etter jordbrukstellingene, men man bør være oppmerksom på at enkelte redskaper eller maskiner kan ha kommet til bygda uten å bli tatt med i tellingene. Maskiner og redskaper i jordbruket: 1918 1929 1939 Slå- og meiemaskiner 442 375 357 Selvbindere O 60 69 Radsåmaskiner 149 193 211 Potetopptagere 24 90 120 Hesteriver 297 298 Sleperiver O O 149 Høyvendere O O 109 Traktorer O 4 16 Hester Storfe sau Svin Høns Bikuber 1907 644 3583 122 817 5375 254 1918 930 3421 200 568 7779 1929 709 3610 62 667 1939 812 4573 221 1872 16928 327 264 Kuene til Stangeby på Vestre Bakke går rolig inn fra beite for å bli melket. Nesten alle gårdsbruk i Våle hadde melkekyr da dette bilde ble tatt i 1937. Fram til 1930 var det ingen vesentlig økning i storfebestanden i Våle, men så skjedde det plutselig en forandring. l den neste lO-årsperioden økte bestanden med nesten 1000 dyr, og dette skjedde nok vesentlig i siste del av perioden - altså i åra like før den annen verdenskrig. Samtidig som bestanden økte kom de enkelte dyr til å gi mere melk. Og det skjedde fordi man foretok et bedre utvalg av avlsdyr blant kyr som gjennom kontroll hadde vist gode melkeegenskaper. Straks etter hundreårsskiftet ble det stiftet kontrollforeninger både i Undrumsdal og Våle. En beretning fra Våle kontrollforening forteller at foreningen i 1906 omfattet 328 melkekyr. Av disse melket 5 kyr over 4000 kg i året, 65 kyr melket mellom 3 og 4000 kg. Resten under 3000 kg. «hvorav adskillige under 2000 kg. og ikke så få under 1500 kg» heter det i beretningen som også slår fast at det er «alt for mange tarvelige melkere som bør fjernes ved første anledning. » Flere besetninger kom etter hvert med i melkekontrollen, og bedre foring og stell førte til større produksjon, men i en beretning fra 1939 heter det likevel at den gjennomsnittlige melkemengde pr. ku i Våle ennå ikke hadde oversteget 2000 liter pr. år. I tillegg til de dyr som er nevnt i tabellen, var det i 1907 10 geiter i Våle, mens det i 1939 kun var en enslig geit i bygda. Over hele perioden var det noen kaniner, noen gjess og noen ender spredt ut over bygda. I 1939 ble det registrert 300 kaniner. 89 ender og 35 gjess. 265
Page 1 and 2:
VALE BYGDEBOK
Page 4 and 5:
Innhold LENSHERRETIDEN (ca. 1530-16
Page 7:
Administrasjon Omkring 1530 var det
Page 10:
J orda og eiendomsforholdene Samtid
Page 18:
, I GREVSKAPSTIDEN (ca 1660 - ca 18
Page 22:
dens familiemedlem, som husmann, so
Page 25 and 26:
4266 tønner. Regnestykket blir end
Page 29 and 30:
Kristiania,» skriver Muller. Han f
Page 32:
lederne fikk hver 1 rd. i bot, mens
Page 35:
Hos Marie og Jakob Solerød finnes
Page 38 and 39:
også forholdsvis bra med utstyr. H
Page 40 and 41:
ordningen med bygdevekter opphevet
Page 45 and 46:
gjennomsnittlige høyde 162 cm., og
Page 50:
I denne planen som ble utarbeidet a
Page 53:
apporter til biskopen at kirken «b
Page 57 and 58:
om nåde, og hennes «Husbondsfolb
Page 61:
idet den fortjenesten som familien
Page 66 and 67:
2 til 8 rd. 19 av de 60 skiftene, s
Page 68 and 69:
TIDEN 1814-1905
Page 70 and 71:
en på Reggestad ble nr. 2 og bonde
Page 72:
foruten kirken, som eide jord i byg
Page 77:
Hester Storfe Sau Geit Svin Høns B
Page 81 and 82: ved brylluper, barnedåper og begra
Page 84 and 85: mens Venstre ville· føre den for
Page 86 and 87: 7. Fyldtag . . . .... . .. ... . ..
Page 88 and 89: De viktigste veiarbeider i Våle i
Page 91 and 92: ergs Blad sa han blant annet: «En
Page 94: skrev Christophersen en ny søknad
Page 97 and 98: Foruten legdslemmer og barn som ble
Page 99: kontrakt fordi hun overlot ham en p
Page 102 and 103: Johan Jørgensen Hundsal forteller
Page 104 and 105: Kamp mot sykdommer Vaksinasjon mot
Page 106 and 107: engang hadde fått resept av doktor
Page 108: Undrumsdal kirke, sett fra den gaml
Page 112 and 113: Spillemennene I flere kilder som gj
Page 115 and 116: som var medlem av frimenigheten. De
Page 120 and 121: Blant dem som utvandret fra V åle
Page 122 and 123: til sine svigerforeldre og fortelle
Page 125 and 126: Mange steder i landet hadde 17. mai
Page 127 and 128: melkefabrikken i Holmestrand kr. 3,
Page 129: satt igang noe nødsarbeide i Våle
Page 134: Omkring 1930 ble det plutselig stor
Page 139 and 140: 1911 var det en kraftstasjon i drif
Page 141 and 142: Den første som fikk anledning til
Page 143 and 144: På Solerød var det fast gjestgive
Page 145 and 146: veiprosjekt etter foretatte veibefa
Page 147 and 148: Siden ble det glas malerier i flere
Page 149: For mange var butikken like mye et
Page 154 and 155: Men i Våle bodde også Martinius G
Page 156 and 157: Åpningstidene ved forretningene ku
Page 158 and 159: Skrekk og frykt, men ingen sultet i
Page 161 and 162: Kornet skal tørkes på hesje. Vi s
Page 163 and 164: Kommunal utbygging Vål es lange hi
Page 165 and 166: Fra 1937 ble kvinnene representert
Page 167 and 168: større sentrumsdannelse i Kirkevol
Page 169 and 170: I den samme perioden som gårdsbruk
Page 171 and 172: mente nå at man meget godt kunne k
Page 173 and 174: Reidar Hegg hadde i noen år drevet
Page 175 and 176: AlS. 5 mann er her i arbeid med bil
Page 177 and 178: Våle Hornmusikk 1952. Første rekk
Page 181 and 182: enkelte av hans bøker som er overs
Page 184:
1869-71 : Rasmus P. Hals, Mathias H
Page 187 and 188:
Botne Il. Botne Ill. J. G. NHD. NOS
Page 190 and 191:
i bygda: Se SA. Kristiania Stiftsdi
Page 193 and 194:
Person- og sakregister Registeret d
Page 195:
Huseby, Sverre, lærer 299, 300, 32
show all

Våle 3 - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?