Våle 3 - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

mede personer som kanskje ikke kunne klare seg selv, slik at de ble til byrde for kommisjonen. I 1854 forlangte bøndene i annekset at Undrumsdal ble skilt ut som eget fattigdistrikt, idet man mente at ytelsene til fattigomsorgen herfra var langt større enn det man fikk igjen. Dessuten ble det hevdet at man i Undrumsdal hadde bedre anledning til å føre kontroll med fremmede personer som slo seg ned, enn man hadde i hovedsognet. Dette skapte stor diskusjon i kommunestyret, hvor hovedsognets representanter med sitt flertall hindret en deling. Problemet med innflyttere og omstreifende tiggere var ikke så stort i Våle på 1800-tallet som det hadde vært i det foregående hundreåret, da bygdevekteren hadde mye å gjøre. En lang periode etter 1840-åra var det ingen bygdevekter i Våle, men i 1883 besluttet kommunestyret at det igjen skulle ansettes en bygdevekter. Det het da at «følger av omstreifere idelig tiltager». Johan S. Kjær ble ansatt som bygdevekter med en fast årslønn på 200 kroner, og foruten å jage uønskede personer ut av bygda, skulle han også fra 1884 anmelde alle som hadde hund, slik at man kunne føre bedre kontroll med hundeskatten. Det var stadig tiggere omkring på bygda, og kommunestyret var ikke fornøyd med bygdevekterens jobb. I 1888 ble saken diskutert og bygdevekteren fikk pålegg om å gå «mere stadig og jevnt omkring». Dessuten skulle han heretter bringe med seg ei bok hvor han fikk oppsitternes underskrifter for sine passeringer. Kommunestyret fulgte stadig med, og i 1892 ble bygdevekteren avskjediget fordi han
kontrakt fordi hun overlot ham en pantobligasjon på kr. 4400,- som hun hadde tilgode av sakfører Sørensen. Dette var i 1891, og moren, Maren Ols datter, var enke etter Mathias Christoffersen på østre Hjelmtvedt. Han var en velstående mann, og han var blant de fremste tillitsvalgte personer i bygda. I oppholdskontrakten som fruen sikret seg for panteobligasjonen het det at hun skulle ha opphold «således som hun efter sine livsvaner bør have det». Prest og almue Det var knapt et menneske i bygda som ikke kom i personlig kontakt med sognepresten. De fleste møtte ham som prest og sjelesørger i en tid da det nærmest var en plikt å søke kirken. Mange møtte ham som formann i skolekommisjonen, idet han ofte måtte snakke ut med skolebarn eller deres foresatte. Andre møtte ham som formann i fattigkommisjonen, der han en tid også virket både som sekretær og kasserer samtidig som han ordnet med bortsatte barn, legdslemmer og andre fattige. Presten var også selvskreven formann i det første almuebiblioteket, og han møtte som mekler i hjem hvor det oppstod stridigheter innen familien. Han fikk i det hele stor makt og myndighet, og han var ofte både fryktet og respektert aven underdanig almue. Men det hendte også at almuen ikke viste den underdanighet som presten kunne ønske. Det kunne skyldes religiøse brytninger som førte til brudd med den lære presten forkynte, eller almuen kunne sette seg opp mot sin prest fordi de følte at han tiltok seg for stor myndighet. - Det finnes flere eksempler fra Våle. Sogneprest Elstrand fikk i sterk grad føle almuens opposisjon da en større del av hans menighet brøt ut og dannet Den jarlsbergske frimenighet. (Se side 227). Elstrand synes forøvrig å ha vært en prest som stort sett hadde bygdefolkets tillit, men heller ikke dem som ble stående i statskirken, viste sognepresten den imøtekommenhet han forlangte. Det gjaldt blant andre samtlige medlemmer av kommunestyret som i 1884 avslo å betale en regning han presenterte for kommunen. Kommunen hadde nemlig plikt til å vedlikeholde stallen i prestegården, men presten hadde likevel flere ganger foretatt mindre reparasjoner og betalt av egen pung. Dette gjorde han kommunestyret oppmerksom på, da han nå forlangte å få refundert en regning på 65 kroner for nye vannledningsrør inn til stallen, «da de gamle trerør ikke lenger var tjenlige». Kommunestyret svarte ganske frekt at regningen ikke kunne bli refundert, fordi presten ikke hadde innhentet kommunens samtykke før han gikk igang med arbeidet. Det ser ut til at sognepresten har godtatt dette uten videre forføyninger. 196 Så medgjørlig var ikke Elstrands etterfølger, prost Frederik Schiørn. Han kom hit i en tid da mange folk i bygda stod i sterk opposisjon til embetsmennene og den autoritære styreform de representerte, og han hadde selv vokst opp i et embetsmannsmiljø. Han var kunnskapsrik og meget dyktig på flere måter, men han forlangte uten videre almuens respekt, høflighet og underdanighet. Han fikk det likevel ikke slik han ville, og så kom han til å beskylde fremtredende personer i bygda for uhøflighet, vrangvillighet og i det hele liten respekt for presten. Flere av de episodene som utspant seg, er typiske for sin tid, og de forteller noe både om presten og om almuen. Etterat Schiørn kom til Våle i 1883 gikk han straks i gang med å foreslå enkelte forandringer og forbedringer, og så lenge det ikke kostet ekstra bevilgninger fikk han gjennomført noe. Men i 1887 foreslo han for sognestyret i Våle at det skulle bygges en hestestall ved Våle kirke. Sognestyret svarte presten at det fikk bli en privatsak for de kirkes økende, som hadde behov for stallplass til sin hest. Schiørn gjorde et nytt forsøk samme år ved å foreslå at det skulle oppnevnes en komite som skulle vurdere hvorvidt det ville være hensiktsmessig med en slik stall, men sognestyret ville ikke oppnevne noen komite. I 1888 fikk presten bankens forstanderskap til å innhente Departementets tillatelse til å benytte penger av bankens fond til stall ved kirken. - Og så skulle saken være grei! Men et flertall i sognestyret mente at penger fra bankens fond kunne brukes til bedre formål, og de gikk ikke med på dette. I enda en henstilling i 1891 skrev Schiørn at en stall ved kirken «ville være gavnlig både for hestene og menneskene, ligesom den ville tjene til å øke kirkesøkningen». Men enda en gang ble saken utsatt. I 1896 skrev Schiørn til kommunestyret og ba om en attest for sin virksomhet som sogneprest i Våle. Det ble en debatt i kommunestyret om hvorvidt man skulle utstede noen attest eller ikke, men med 10 mot 6 stemmer vedtok man å etterkomme anmodningen. Det ble da utformet et forslag til en attest som man håpet at alle ville skrive under, og den fikk følgende utforming: «I disse 13 år har han vist seg som en tro og flittig ordets forkynner både i og utenfor kirken, samt derhos besøgt syge og døende i stor utstrekning uten persons anseelse. » Dette ble vedtatt mot en stemme, som tilhørte A. K. Nyerød. Han forlangte protokolltilførsel hvor han gjorde det klart at han ikke ville være med på å «ud tale no gen tillid til sognepresten». Tre år senere - i 1899 - skrev sogneprest Schiørn: «Jeg vil nødig have mere end høyst fornødent at bestille med folk der viser sådan vrangvillighed og uhøflighed mot meg som Våle sognestyre har vist i denne sak.» Det var sterke ord fra en sogneprest mot en ordfører og 11 kommunestyrerepresentanter, som tross alt hadde fått bygdefolkets tillit, og etter dette ville han neppe ha fått den attest han 197
Page 1 and 2:
VALE BYGDEBOK
Page 4 and 5:
Innhold LENSHERRETIDEN (ca. 1530-16
Page 7:
Administrasjon Omkring 1530 var det
Page 10:
J orda og eiendomsforholdene Samtid
Page 18:
, I GREVSKAPSTIDEN (ca 1660 - ca 18
Page 22:
dens familiemedlem, som husmann, so
Page 25 and 26:
4266 tønner. Regnestykket blir end
Page 29 and 30:
Kristiania,» skriver Muller. Han f
Page 32:
lederne fikk hver 1 rd. i bot, mens
Page 35:
Hos Marie og Jakob Solerød finnes
Page 38 and 39:
også forholdsvis bra med utstyr. H
Page 40 and 41:
ordningen med bygdevekter opphevet
Page 45 and 46:
gjennomsnittlige høyde 162 cm., og
Page 50: I denne planen som ble utarbeidet a
Page 53: apporter til biskopen at kirken «b
Page 57 and 58: om nåde, og hennes «Husbondsfolb
Page 61: idet den fortjenesten som familien
Page 66 and 67: 2 til 8 rd. 19 av de 60 skiftene, s
Page 68 and 69: TIDEN 1814-1905
Page 70 and 71: en på Reggestad ble nr. 2 og bonde
Page 72: foruten kirken, som eide jord i byg
Page 77: Hester Storfe Sau Geit Svin Høns B
Page 81 and 82: ved brylluper, barnedåper og begra
Page 84 and 85: mens Venstre ville· føre den for
Page 86 and 87: 7. Fyldtag . . . .... . .. ... . ..
Page 88 and 89: De viktigste veiarbeider i Våle i
Page 91 and 92: ergs Blad sa han blant annet: «En
Page 94: skrev Christophersen en ny søknad
Page 97: Foruten legdslemmer og barn som ble
Page 102 and 103: Johan Jørgensen Hundsal forteller
Page 104 and 105: Kamp mot sykdommer Vaksinasjon mot
Page 106 and 107: engang hadde fått resept av doktor
Page 108: Undrumsdal kirke, sett fra den gaml
Page 112 and 113: Spillemennene I flere kilder som gj
Page 115 and 116: som var medlem av frimenigheten. De
Page 120 and 121: Blant dem som utvandret fra V åle
Page 122 and 123: til sine svigerforeldre og fortelle
Page 125 and 126: Mange steder i landet hadde 17. mai
Page 127 and 128: melkefabrikken i Holmestrand kr. 3,
Page 129: satt igang noe nødsarbeide i Våle
Page 132 and 133: Anvendelse av jordarealet Kunstig e
Page 134: Omkring 1930 ble det plutselig stor
Page 139 and 140: 1911 var det en kraftstasjon i drif
Page 141 and 142: Den første som fikk anledning til
Page 143 and 144: På Solerød var det fast gjestgive
Page 145 and 146: veiprosjekt etter foretatte veibefa
Page 147 and 148: Siden ble det glas malerier i flere
Page 149:
For mange var butikken like mye et
Page 154 and 155:
Men i Våle bodde også Martinius G
Page 156 and 157:
Åpningstidene ved forretningene ku
Page 158 and 159:
Skrekk og frykt, men ingen sultet i
Page 161 and 162:
Kornet skal tørkes på hesje. Vi s
Page 163 and 164:
Kommunal utbygging Vål es lange hi
Page 165 and 166:
Fra 1937 ble kvinnene representert
Page 167 and 168:
større sentrumsdannelse i Kirkevol
Page 169 and 170:
I den samme perioden som gårdsbruk
Page 171 and 172:
mente nå at man meget godt kunne k
Page 173 and 174:
Reidar Hegg hadde i noen år drevet
Page 175 and 176:
AlS. 5 mann er her i arbeid med bil
Page 177 and 178:
Våle Hornmusikk 1952. Første rekk
Page 181 and 182:
enkelte av hans bøker som er overs
Page 184:
1869-71 : Rasmus P. Hals, Mathias H
Page 187 and 188:
Botne Il. Botne Ill. J. G. NHD. NOS
Page 190 and 191:
i bygda: Se SA. Kristiania Stiftsdi
Page 193 and 194:
Person- og sakregister Registeret d
Page 195:
Huseby, Sverre, lærer 299, 300, 32
show all

Våle 3 - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?