Våle 3 - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

Men i Våle bodde også Martinius Gunnerød, som inntil 1922 var tilsynsmann og øverste leder for frimenigheten. Siden kom han i oposisjon til sin menighet fordi den etter hans oppfatning ikke holdt fast ved «den gamle lære». Han hevdet blant annet at «fornuften» hadde kommet inn istedenfor «troen», og at det hadde foregått utglidninger på flere felter. Det gjaldt særlig barneoppdragelsen. Han viste blant annet til et vedtak i menighetsstyret hvor det het at «foreldrene har rett og plikt til å bryte et ekteskapsløfte som barna har inngått uten foreldrenes samtykke.» Med dette vedtaket tok man i første rekke sikte på å hindre at ungdom i menigheten giftet seg med utenforstående. Nå hendte dette ikke så sjelden, og Gunnerød reagerte på dette og flere andre forhold. Men den gamle lederen hadde utvilsomt rett: «Fornuften» var kommet sterkere inn i menighetens vurderinger av enkelte forhold. Derfor ble det strid i Den jarlsbergske frimenighet, og den endte med at Martinius Gunnerød dannet sin egen menighet og sin egen skole for barna. Dermed var det to frimenigheter i Våle, men den siste fikk liten betydning i forhold til den første. Ifølge folketellingen fra 1920 var det 402 personer i Våle som tilhørte «Lutherske frimenighetef». Noen få av disse var medlemmer av Den evangelisk lutherske frikirke, ellers gjaldt det medlemmene av Den jarlsbergske frimenighet. Forøvrig var det 11 baptister og 1 metoodist, mens 6 personer tilhørte forskjellige andre kirkesamfunn. I 1920 var det 12 personer i Våle som ikke tilhørte noen trossamfunn. Håndverk og handel På mange gårder i Våle var det smier, hvor bøndene sjøl smidde forskjellige gjenstander og utførte nødvendige reparasjoner. Enkelte av dem var dyktige smeder. På flere gårder var det snekkerverksteder, og de fleste bønder hadde nødvendig redskap til reparasjon av vogner, kjøredoninger, seletøy, skotøy og forskjellig annet. Men mange overlot slikt arbeid til profesjonelle håndverkere. Under folketellingen i 1910 ble det registrert 195 håndverkere i Våle. Her var også medtatt læregutter og hjelpere, og det gjaldt skreddere, smeder, snekkere, skomakere, hjulmakere, bøtkere og garvere. De fleste av dem drev sitt håndverk som en enmannsbedrift, men ofte med en læregutt som medhjelper. Det kom imidlertid i gang et par bedrifter som ga arbeid til flere håndverkere. På Svinevoll hadde det gjennom mange år vært ei smie da Christian Hansen fra 306 Smia på Svinevoll der Christen Hansen drev smie og verksted fra 1913. Hansen til venstre. Mannen til høyre i bildet er Kristian Dahl som var montør for telefonselskapet. Jonsrud overtok den i 1913 . Han utvidet virksomheten til produksjon av vogner og arbeidsredskaper. I åra 1914-1920 hadde han større annonser i lokalpressen hvor han særlig reklamerte for oljekokte hjul fra sitt «moderne oljekokeri». C. Hansen Svinevolllaget en rekke forskjellige produkter, og under Vestfold fylkes jubileumsutstilling i 1925 fikk han diplom for sin produksjon av kultivatorer til harving og av sparkstøttinger som var merket «Lynet». I 1914 startet Georg Gran ei smie på Revetal, og i løpet av få år ble denne smia utvidet med snekerverksted og større plass til produksjon av vogner og forskjellig jordbruksredskap. Gran konstruerte blant annet en tohjuls-doning som kunne nyttes samtidig, til arding og såing av rotvekster. Det ble et meget populært redskap i noen få år før «troll» kom ut på markedet og overtok alt når det gjaldt arding, hypp ing, såing og radrensking. Til håndverkerne hørte også garver Hans Kristian Nilsen som drev Åmot garveri ved Fossan fra 1910 til 1947. Her fikk folk både fra Våle og omkringliggende bygder garvet sine huder. Forøvrig fortsatte de to gamle møllene ved Bakke og Fossan sin virksomhet. Mølla ved Fossan ble drevet av et andelslag som gikk konkurs i 1925. Etter dette 307
Ved Bettums Bilverksted 1933. Fra venstre: Olaf Andersen, Anders Langås, Johan O. Bettum, Arne Hvidsten, Toralf Opstad og Kristoffer Bettum. ble det stiftet et nytt andelslag som drev mølla fram til 1945. Den kom da på private hender. Bakke Bruk ble i hele perioden drevet av familien Gjersøe på Vestre Bakke. Den gamle mølla ved Bettum var i drift inntil 1918 da en flom ødela demningen som raste ut. En ny dam ble bygget opp, og både mølle og sag kom i drift, men i 1921 kom en ny storflom og ødela det hele. Og siden ble det ikke aktuelt å utnytte kraften i det lille vassdraget. Det var da kommet motorer som kunne drives med olje, og dessuten var man i full gang med å utbygge det elektriske ledningsnettet i Våle. Den første dampsag i Våle kom i drift på Søndre Revetal like før hundreårsskiftet, men i 1914 ble saga modernisert og det ble installert en oljemotor. Det var da brødrene Gran begynte sag og trelasthandel på Revetal. I 1918 ble det også reist ei sag og installert parafinmotor på Hundsal. Her ble det skåret mye tømmer før saga ble nedlagt i 1938. I den gamle ysteribygningen på Sørby begynte Johan O. Bettum et bilverksted i 1928. Aret etter kjøpte han bygningene, og i 1933 kom broren Kristoffer Bettum inn som medeier. Samme år blir Brødrene Bettums Bilverksted omtalt i lokalpressen som et moderne bilverksted med nylig installerte maskiner for lakkering av biler og vulkanisering av dekk. I de vanskelige «trettiåra» kune Våle kommune glede seg over at det her var arbeid til 6-7 mann. 308 Men den største industribedriften i Våle var fortsatt Christiania Portlands kalkstens brudd på Langøya. I 1937 ga denne bedriften arbeid til vel 40 mann, og den var kommunens desiderte største skattyter. Ved folketellingen i 1910 ble 44 personer i Våle registrert under «Handel, omsetning og samferdsel». Noen av de tidligere nevnte landhandleriene ble nedlagt mens nye ble opprettet. landhandleriet på Hjelmtvedt ble nedlagt i 1922, men i 1939 begynte Ole Grotli handel på en parsell under nabogarden Ryk. På Nordre Solerød ble en landhandel nedlagt før hundreårsskiftet, men her ble det igjen forretningsdrift fra 1923. En landhandel på Grette i Udrumsdal ble nedlagt i 1916. I 1928 ble det en landhandel i Grettebygd, og i 1932 begynte Sten Samvirkelag handel på Barkost. Det største handelssenter i Våle kom til å utvikle seg på Revetal der Adolf Gran begynte handel i 1910. Gran overtok en liten forretning som var startet på Søndre Revetal i 1904. Gran ble også poståpner, og i 1914 flyttet han både poståpneriet og forretningen til en parsell under Nordre Revetal - kallet 0stgård. I 1920 startet familien «Revetal Lær & Sko AlS.» Bettum sag og mølle før den siste demningen ble tatt av vårflommen i 1921. 309
Page 1 and 2:
VALE BYGDEBOK
Page 4 and 5:
Innhold LENSHERRETIDEN (ca. 1530-16
Page 7:
Administrasjon Omkring 1530 var det
Page 10:
J orda og eiendomsforholdene Samtid
Page 18:
, I GREVSKAPSTIDEN (ca 1660 - ca 18
Page 22:
dens familiemedlem, som husmann, so
Page 25 and 26:
4266 tønner. Regnestykket blir end
Page 29 and 30:
Kristiania,» skriver Muller. Han f
Page 32:
lederne fikk hver 1 rd. i bot, mens
Page 35:
Hos Marie og Jakob Solerød finnes
Page 38 and 39:
også forholdsvis bra med utstyr. H
Page 40 and 41:
ordningen med bygdevekter opphevet
Page 45 and 46:
gjennomsnittlige høyde 162 cm., og
Page 50:
I denne planen som ble utarbeidet a
Page 53:
apporter til biskopen at kirken «b
Page 57 and 58:
om nåde, og hennes «Husbondsfolb
Page 61:
idet den fortjenesten som familien
Page 66 and 67:
2 til 8 rd. 19 av de 60 skiftene, s
Page 68 and 69:
TIDEN 1814-1905
Page 70 and 71:
en på Reggestad ble nr. 2 og bonde
Page 72:
foruten kirken, som eide jord i byg
Page 77:
Hester Storfe Sau Geit Svin Høns B
Page 81 and 82:
ved brylluper, barnedåper og begra
Page 84 and 85:
mens Venstre ville· føre den for
Page 86 and 87:
7. Fyldtag . . . .... . .. ... . ..
Page 88 and 89:
De viktigste veiarbeider i Våle i
Page 91 and 92:
ergs Blad sa han blant annet: «En
Page 94:
skrev Christophersen en ny søknad
Page 97 and 98:
Foruten legdslemmer og barn som ble
Page 99:
kontrakt fordi hun overlot ham en p
Page 102 and 103:
Johan Jørgensen Hundsal forteller
Page 104 and 105: Kamp mot sykdommer Vaksinasjon mot
Page 106 and 107: engang hadde fått resept av doktor
Page 108: Undrumsdal kirke, sett fra den gaml
Page 112 and 113: Spillemennene I flere kilder som gj
Page 115 and 116: som var medlem av frimenigheten. De
Page 120 and 121: Blant dem som utvandret fra V åle
Page 122 and 123: til sine svigerforeldre og fortelle
Page 125 and 126: Mange steder i landet hadde 17. mai
Page 127 and 128: melkefabrikken i Holmestrand kr. 3,
Page 129: satt igang noe nødsarbeide i Våle
Page 132 and 133: Anvendelse av jordarealet Kunstig e
Page 134: Omkring 1930 ble det plutselig stor
Page 139 and 140: 1911 var det en kraftstasjon i drif
Page 141 and 142: Den første som fikk anledning til
Page 143 and 144: På Solerød var det fast gjestgive
Page 145 and 146: veiprosjekt etter foretatte veibefa
Page 147 and 148: Siden ble det glas malerier i flere
Page 149: For mange var butikken like mye et
Page 156 and 157: Åpningstidene ved forretningene ku
Page 158 and 159: Skrekk og frykt, men ingen sultet i
Page 161 and 162: Kornet skal tørkes på hesje. Vi s
Page 163 and 164: Kommunal utbygging Vål es lange hi
Page 165 and 166: Fra 1937 ble kvinnene representert
Page 167 and 168: større sentrumsdannelse i Kirkevol
Page 169 and 170: I den samme perioden som gårdsbruk
Page 171 and 172: mente nå at man meget godt kunne k
Page 173 and 174: Reidar Hegg hadde i noen år drevet
Page 175 and 176: AlS. 5 mann er her i arbeid med bil
Page 177 and 178: Våle Hornmusikk 1952. Første rekk
Page 181 and 182: enkelte av hans bøker som er overs
Page 184: 1869-71 : Rasmus P. Hals, Mathias H
Page 187 and 188: Botne Il. Botne Ill. J. G. NHD. NOS
Page 190 and 191: i bygda: Se SA. Kristiania Stiftsdi
Page 193 and 194: Person- og sakregister Registeret d
Page 195: Huseby, Sverre, lærer 299, 300, 32
show all

Våle 3 - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?