Våle 3 - Norsk på nett

Etterhvert ble det også dannet redskapslag og treskelag. Et av de første ble
dannet på et møte i Undrumsdal bondelag i 1911 da en del av medlemmene i laget
gikk sammen om å kjøpe et treskeverk og en motor til verkets drift. I lagets
beretning for dette året heter det at «Det går visst ikke mange år før motortresking
er almindelig på hver gård.»
Hagebruket ble også omfattet med større interesse etter 1905, og fra 1909 ble
det fast ansatt herreds gartner i bygda. I mange hager ble det satt opp bikuber, og
våren 1911 ble Våle biavisforening stiftet. En tid virket den under navnet Våle og
omegns biavisforening, og i 1920 var det 70 medlemmer i denne foreningen.
Flere tiltak ble satt i verk etter oppfordring fra sentrale myndigheter. Det gjaldt
blant annet skogplanting og skolebarnas deltagelse i dette. I Våle ble det hver vår
fra 1901 plantet eller sådd skog av skolebarn under lærernes oppsyn. I åra fram
til 1914 ble det gjennomsnittlig satt ut omkring 6000 gran- og 1000 furuplanter
hvert år av skolebarna.
I skolen ble det snakket mer om fedrelandet enn før, og nasjonalsangene ble
sunget med større begeistring enn tidligere. Men forøvrig ble det ikke fra kommunens
side gjort noe særlig for å bedre skoleforholdene i Våle i det første
kvartsekel etter hundreårsskiftet.
Kommunestyret drev i det hele en forsiktig sparepolitikk, og det var ingen
vesentlig økning i budsjettet fra 1905 til 1914. Omfattende diskusjoner var likevel
igang om nye prosjekter, og i første rekke gjaldt det elektrisk kraft. Utbygging
av Fossanvassdraget stod på programmet, og i 1912 ble det innledet forhandlinger
med grunneierne. Man regnet da med at en utbygging av dette vassdraget ville gi
nok strøm til både lys og kraft i hele Våle.
Fra 1909 var det stadig diskusjon om bilens fremtid i bygda, men her var det
liten begeistring å spore. På et kommunestyremøte i 1912 gikk samtlige representanter
imot amtmannens forslag om å åpne enkelte bygdeveier i Våle for biltrafikk.
Bøndene ville helst ha veiene for seg selv og sine hester.
Selv om ingen store vedtak med vidtrekkende betydning ble fattet i denne
perioden, hadde kommunestyret mange og lange møter som begynte kl. 9 på
formiddagen. I toårsperioden 1908-1910 ble det holdt ialt 8 formannskapsmøter
og 19 møter i kommunestyret. Det ble ialt behandlet 260 saker, og 37 av disse var
referatsaker, mens 34 saker gjaldt valg av styrer og råd.
En vesentlig del av tiden i kommunestyret gikk med til å behandle skattesaker
- ialt 47. Det kunne gjelde en enkelt person eller en liste over en rekke personer
som stod til rest med skatt. Og så vurderte kommunestyret hvorvidt det i det
enkelte tilfelle var aktuelt å foreta utpanting. De 32 representantene hadde tilsammen
mye kunnskap om de enkelte skattytere i bygda. Det kom også g'odt med når
250
det gjaldt hundeskatten. I 1909 leverte lensmannen en liste over 54 personer som
hadde betalt hundeskatt. Men representantene pratet sammen og kom til at det
var ytterligere 30 hundeeiere som ikke stod på listen. Fristen for innbetaling ble
utsatt en tid, og dette ble kunngjort på kirkebakken og ved oppslag. Ved fristens
utløp kom kommunestyret til at det ennå var 7 som ikke hadde betalt, og disse
fikk sine navn i kommunestyrereferatet med henstilling til lensmannen om at de
ble ilagt mulkt.
Ingen store veisaker ble avgjort i løpet av de nevnte to år, men det var likevel
12 saker som hadde med veier å gjøre, og i tillegg 14 saker som gjaldt grustak til
veiene. Videre behandlet kommunestyret 8 mindre skolesaker, 13 saker som gjaldt
lånegarantier og en rekke vidt forskjellige saker som kunne ta tid når praten kom
igang.
Bøndenes økonomiske stilling bedret seg betydelig i åra før første verdenskrig.
Arbeidslønnene ble også etter hvert noe høyere. Mens årslønnen for en gårdsgutt
før hundreårsskiftet lå på omkring 200 kroner, var den i 1910 nådd opp til kr. 300,
samt kost og losji, tømmerhuggere fikk kr. 4 pr. dag på egen kost, arbeidere ved
Byggåkeren på Hjelmtvedt blir skåret med ljå, og kvinnene binder kornband. Stående fra
venstre: Hans Huseby, Johanne Huseby, Julie Robak, Sigrid Huseby, Thorvald Robak.
Bildet er fra 1922.
251