Våle 3 - Norsk på nett

Omkring 1930 ble det plutselig stor interesse for pelsdyravl i Norge, og sølvreven
kom også til Våle. Våren 1929 ble Vestfold Pelsdyroppdretteri stiftet hos
Adolf Gran på Revetal. 30 bønder tegnet aksjer, og flere av disse var fra Våle. Det
ble straks kjøpt inn 8 par sølvrev som fikk plass i en ny revegård på Revetal.
Samme året ble Våle pelsdyroppdrett stiftet med Eivind Westby som formann.
Her ble det tegnet aksjer for 24.000 kroner, og det ble bygget revegård på Søby.
I 1932 var det her 16 sølvrev-hunner og 1 hann etter at det var pelset 49 dyr.
Det ble likevel ingen stor revebestand i Våle. I 1936 var det ialt 4 pelsdyrgårder
i bygda, og her var tilsammen 101 sølvrev, derav 37 voksne. Tellingen omfattet
også 3 «andre rever». I 1946 var det kun 3 revegårder i Våle, mens Botne hadde
24 revegårder.
Det var mennene som ble reverøktere. Mennene hadde også stort sett ansvaret
for stellet i stallen, men i fjøset var det kvinnene som dominerte. Da det i 1908
ble arrangert et kurs i melking på Svinevoll i Våle deltok 16 kvinner og bare 4
menn. Før 1920 var det bare noen få bønder i Våle som kunne melke. Der hvor
man ikke hadde budeie eller sveiser ble melkingen de fleste steder utført av kona
på gården. Hestene derimot var mannens husdyr, og ofte gikk han til stallen
samtidig som hun gikk til fjøset. Mange steder var det også lenge slik at det beste
høyet som ble høstet gikk til stallen.
Hestene fikk likevel ikke den omsorg som man kunne ha ventet. Ved Våle kirke
stod hestene under åpen himmel både sommer og vinter, mens folket var inne i
kirken til gudstjeneste. I 1890-åra hadde prost Schiørn flere ganger kommet med
sterke oppfordringer til å bygge en hestestall ved kirken, men saken ble utsatt. I
1905 forelå tegninger til en stall, og endelig i 1916 bevilget banken 3.000 kroner
til formålet. Et flertall i sognestyret ville likevel ikke bygge «i disse dyre tider».
Det var ennå tett skog omkring kirken, og ifølge et avisreferat fra møtet ble det
sagt at man i snøvintre fikk skuffet bort så mye snø at man fikk kjørt hestene inn
i skogen. Først i 1923 da de første bilene hadde fraktet folk til kirken, ble det
bygget stall for hestene ved Våle kirke.
Fordi Våle var en jordbruksbygd der nesten alle levde av jorda, var kommunestyret
naturligvis dominert av bønder som på sitt vis kjente folkets kår og levesett.
Og kommunestyret la vekt på at flest mulig av dem som hadde ansvar i bygda
skulle kjenne bygdefolkets kår. Det kom blant annet til uttrykk da lærerne
Solerød og Tolstad i 1926 fikk kommunestyrets tillatelse til å leie ut jorda ved
Ormestad og Grøtås skoler for et år. I vedtaket het det at de i fremtiden måtte
bruke jord selv, «fordi de derved får litt føling med de levekår hvorunder kretsens
innvånere lever».
Også prestene som kom til bygda skulle vite at de virket i en jor"dbruksbygd.
266
Det ga kommunestyret klart tilkjenne i 1938 da det kom på tale å selge Prestegården.
Man ville ikke anbefale salg fordi presten skulle drive en gård, «da han
derved kommer i nærere kontakt med bygdefolket og bygdefolkets næring.» Men
presten behøvde ikke så mye av jorda i bygda, og derfor vedtok kommunestyret
å foreslå at den del av Prestegården som lå på østsiden av bygdeveien - ca. 75
dekar - kunne fraselges Prestegården.
Lærerne var forøvrig forpliktet til å foredle jordas høyavlinger gjennom husdyra
som igjen ga gjødsel til jorda. Derfor måtte lærer Tolstad søke kommunestyret
om tillatelse da han i 1924 ville selge 350 kg. høy fra Grøtås skole. Han fikk
søknaden innvilget på den betingelse at han i stedet anskaffet 2 sekker med kunstgjødsel
til skolejorda.
Vi finner ofte beretninger som forteller om framgang i jordbruket, uten at vi
Ved Bakke Bruk var det stor virksomhet omkring hundreårsskiftet. Et aksjeselskap gikk
igang med bygging av et stort teglverk ved siden av sagbruk og mølle, men selskapet gikk
konkurs etter at mølla brant ned høsten 1900. Teglverket kom aldri i drift" Hans j. Gjersøe
overtok det hele. Han bygde ny mølle i 1904, og ved siden av møllebruket drev han
sagbruk og trelasthandel. Store mengder tømmer ble fløtet over Storelva ned til bruket. På
bildet står Hans j. Gjersøe ved siden av et tårn som var tenkt nyttet til en vannpumpe i
forbindelse med teglverket.
267