Våle 3 - Norsk på nett

I de første åra etter krigen viste en gruppe i Grettebygd spesiell interesse for
skiidrett, og dette førte til at Nordre Våle idrettslag ble dannet i 1948. Laget
innstilte imidlertid sin virksomhet etter kort tid.
Da Våle skytterlag tok arbeidet opp igjen etter krigen, var det stor interesse for
skyttersaken. Ikke først og fremst fordi man tenkte på krig og forsvar av landet,
slik det var da laget ble stiftet i 1860-åra, men fordi skyting var blitt en populær
sport. I Våle var interessen så stor at det ble dannet et nytt lag under navnet:
Barkost skytterlag. I 1947 fikk dette laget kommunalt bidrag til opparbeidelse av
bane, samtidig som Våle skytterlag fikk bidrag til utbedring av sin bane ved
Bettum. Barkost skytterlag ble imidlertid oppløst alt i 1949, og skytterne samlet
seg da i Våle skytterlag som i 1953 arrangerte et stort jubileumsstevne på Bettumbanen.
Det var da 50 år siden denne banen ble anlagt, og nå var den blitt betydelig
utvidet og forbedret. I de senere år har laget hatt vel 200 medlemmer.
Flere av de kristelige foreningene fikk øket tilslutning i en periode etter krigen,
og i 1950-åra feiret de to største misjonsforeningene sine 50-årsjubileer. Det gjaldt
Våle Misjonssamband som markerte dette ved et stevne hos Harald Hansen på
Olumstad i 1957 og Våle Indremisjon som feiret sitt jubileum i 1959. I en beretning
for Misjonssambandet heter det at «Foreningen har vokst jevnt fra 15 medlemmer
i 1907 til 30 medlemmer i 1957.»
Medlemstallet i Indremisjonen varierte mellom 20 og 30 medlemmer. Våle
kristelige Ungdomsforening hadde også aktive perioder etter krigen, og i 1971
feiret foreningen sitt 40-årsjubileum. Meldemstallet har holdt seg noenlunde konstant
med omkring 30 medlemmer, og blant foreningens faste arrangementer er
konfirmantfesten som blir avviklet hvert år.
Trofaste kvinner holder fortsatt liv i de mindre misjonsgruppene som ble stiftet
før krigen. Det gjelder østre misjonsforening som omfatter Haga krets, Vestre
misjonsforening, Fossan kvinnemisjon og Kleven misjonsforening. Disse foreningene
samler inn penger til Misjonssambandet og Sjømannsmisjonen. I Grettebygd
arbeider Grette santalmisjon.
I 1950-åra ble det stiftet blindesaksforeninger både i Våle og Undrumsdal.
Foreningen i Undrumsdal har innstilt sin virksomhet, etter å ha samlet inn et
betydelig beløp til Østlandske blindeforbund. Våle blindesaksforening har også
samlet inn betydelige beløp, og er fortsatt i virksomhet.
Flere av de foreningene ·som er nevnt, har mottatt større gaver fra anonyme
personer i bygda. Noen fant også anledning til å gi direkte støtte til spesielle tiltak.
I den forbindelse nevner vi Dina Kalsrud som i 1953 ga 60.000 kroner til et
gravkapell ved Våle kirke. Kapellet ble innviet i 1958, og etter giverens ønske er
det reist til minne om Olav og Lars Kalsrud.
354
Samfunnshuset Dalheim i Undrumsdal ble innviet i 1962. Foto: Per Gilding.
I flere av de lag og foreninger som er nevnt, var lærerne aktivt med i ledelsen.
Det gjaldt særlig i tiden før den annen verdenskrig, men også i etterkrigstiden stod
flere lærere fram som sentrale personer i bygda. Lærerne hadde imidlertid også
sin egen forening: Våle Lærerlag, som ble stiftet i 1880. Gjennom mange år møttes
lærerne i sitt lag til hyggelig samvær samtidig som aktuelle skolesaker ble diskutert.
Ofte var sognepresten til stede på møtene. Etter at den nye ungdomsskolen
ble bygget sammen med Ramnes, ble også lærerlaga i de to kommunene slått
sammen til ett lag.
Sentraliseringen har ført til at flere lærere samles på lærerværelsene. Behovet for
å treffe kolleger på lagets møter er ikke det samme som tidligere, og virksomheten
i lærerlaget innskrenker seg nå vesentlig til faglige og økonomiske spørsmål.
Det var lærerne som fikk i stand det første almuebiblioteket i bygda, og flere
av dem kom siden til å organisere biblioteket og forestå utlån. I 1947 var folkeboksamlingen
i Våle i en dårlig forfatning, og lærerlaget sendte da en henstilling
til kommunen og ba om større bevilgninger. Fra det følgende år fikk biblioteket
årlige bevilgninger som øket fra kr. 700,- i 1948 til kr. 2.300,- i 1958. Siden ble
355