Våle 3 - Norsk på nett

hylleskapet. Det første som ble nevnt, var da nesten alltid skapet ved bordenden.
Dernest kom i de fleste tilfele et roskap og kanskje et matskap. Enkelte steder blir
det også nevnt melkeskap, men få hadde mer enn tre skap. Skapene ved bordenden
ble i flere tilfelle nevnt som kanneskap.
Stoler forekom nesten ikke i skiftene fra 1690-åra. Den rike bonden på Haugtuft
hadde imidlertid flere stoler med lærtrekk da han døde i 1690, og på Nyerød
ble det riktignok registrert tre stoler i 1692, men de ble kun verdsatt til 18 sko pr.
stykk. Derimot var det nok annet å sitte på. Det nevnes benker av forskjellige slag
såsom kistebenker, slagbenker og langbenker. På benkene kunne det ligge puter
eller såkalte benkedyner som forekommer i mange skifter. Mange steder nevnes
også «skive med krakk».
Kistene .ble også benyttet som sitteplass, og de var å finne på hver eneste gård.
Enkelte steder kunne de ha et halvt snes med kister, og flere av dem var da plassert
på loftet. Ellers var det ofte kister å finne både i stua og koven.
Bare noen få av de mange kistene som er nevnt, blir omtalt som malte. I et skifte
på Ryk i 1690 ble det registrert «Et malet Roeskab», og i skifte på Sørby 1689 blir
det nevnt en malt sengekarm. Vi finner intet om svidekor som på den tiden ble
brukt.
Matskapene ble naturligvis først og fremst nyttet til oppbevaring av mat, og
melkeskapene til oppbevaring av melk, men hva hadde de i de andre skapene? Vi
vet at gangklær, sengeklær og duker ble oppbevart i kistene, og skiftene viser lite
av ting som kunne tenkes å få plass i et skap. Det måtte da være noen tretallerkener
som var å finne overalt. Bare noen få steder var det tale om tallerkener av
stein. Men noen flere steder hadde de tinntallerkener og enkelte fat i tinn, ja, det
forekom også flasker og små bøtter laget av tinn. Men de som hadde finere saker
av gull, sølv eller messing, satte det neppe inn i et skap. Det er imidlertid tvilsomt
om noen av bøndene i Våle hadde gull i huset før 1700. I skiftene fra 1690-åra har
vi ikke funnet gull, derimot var det sølv i 17 av de 60 skiftene vi har gjennomgått.
Få hadde sølv av stor verdi. Det mest vanlige var et sølvstøp eller et par sølvskjeer,
men i flere av de skiftene hvor det ble registrert sølv, gjaldt det kun en beltespenne,
en skospenne eller noen sølvmaljer. Den som etterlot seg mest sølv, var
Kristen Christoffersen på Haugtuft som døde i 1690. Blant flere ting av sølv var
det en sølvkanne som var verd 42 rd. For den kunne han få byttet til seg 6 gode
arbeidshester.
I de fleste skiftene fra 1690-åra var det i det minste en messing lysestake eller
et fat i messing og en kopperkjele. Noen hadde flere lysestaker i messing, og de
fleste hadde nok mer enn en kopperkjele. Kopperkjelen var for øvrig på flere
steder den dyreste gjenstand de hadde i huset, men den kunne variere i pris fra
128
Høgsetetavle fra Hundsal datert 1779. Tavla ble hengt opp på veggen bak husbonden som
satt ved enden av bordet. Foto: Per Gilding.
9. Vale bygdebok bod. III
129